slangeørn

Voksne fugler har en brunlig overside, hode og bryst. I buken og under vingene har den en lys grunnfarge, med brune flekker som lager stripeaktige tegninger. Stjerten har flere tynne brunlige stjertbånd, med et bredere stjertbånd ytterst på stjerten. Ungfuglene har en litt lysere overside og underside. Den er 62-69 centimeter lang, har et vingespenn på 162-178 centimeter og veier 1180-2320 gram. Hunnen er litt tyngre enn hannen.

Det eldste kjente individet ble litt over 17 år.

Det vitenskapelige slektsnavnet Circaetus kommer fra gresk, og kan oversettes til «sirklende ørn». Det vitenskapelige artsnavnet gallicus kommer fra latin og betyr «Frankriket», trolig fordi arten først ble beskrevet her.

Det er registrert to ulike underarter av slangeørn.

Arten hekker fra Sør- og Øst-Europa vestover til Vest- og Sentral-Asia, og på det indiske subkontinentet. Arten har aldri blitt registrert hekkende i Norge, men den er observert her fem ganger. Den europeiske bestanden er estimert til mellom 9 900-16 000 par, mens den globale bestanden er et sted mellom 25 000-50 000 par. Arten er kategorisert som livskraftig på den internasjonale rødlista.

Slangeørna er en trekkfugl for bestanden i Europa og vest-Asia. De trekker til Afrika like sør for Sahara. I India holder slangeørna til hele året.

I Sør-Europa starter slangeørna hekkinga i april. I India hekker den mellom desember og februar. Reiret bygges i trær, helst mer enn 5 meter over bakken, og reiret har oftest en diameter på 50-75 centimeter. Den legger kun ett egg, som ruges i 45-47 dager, stort sett av hunnen. Ungen mates av begge foreldrene, og blir lenge i reiret, gjerne 60-80 dager etter klekking.

Slangeørna er spesialist på reptiler, og spiser for det meste slanger, øgler og frosk. Den kan også ta mindre pattedyr og fugler.

• fugler
• haukefamilien

• BirdID: Faktaside om slangeørn