Chişinău, hovedstad i Moldova, ved Dnestrs bielv Bîk; 681 100 innbyggere (2016). Kommunikasjonssentrum. Byen ligger i et rikt jordbruksdistrikt, med dyrking av bl.a. tobakk og vindruer. Landets viktigste industriby, maskin-, tekstil-, treforedlings- og næringsmiddelindustri. Universitet (grunnlagt 1945), vitenskapsakademi, flere andre forskningsinstitusjoner og høyere læresteder, nasjonalteater, opera og ballett. En rekke museer.

En ny byplan fra 1834 skapte et sentrum med rette, brede gater i et kvadratisk gatenett, samtidig som en rekke store byggearbeider ble igangsatt, bl.a. katedralen fra 1830–35. Pusjkin oppholdt seg i byen i begynnelsen av 1820-årene og skrev flere diktverk der. Pusjkin-museet er en påminnelse om det. Byens hovedgate, Bulevardul Ştefan cel Mare, er over 3 km lang, og langs den ligger en rekke offentlige bygninger og institusjoner.

Chişinău er første gang nevnt på 1400-tallet, fikk bystatus i 1660-årene. I 1812 ble byen sammen med resten av Bessarabia annektert av Russland, etter tidligere å ha vært del av fyrstedømmet Moldova. I 1818 ble byen gjort til hovedstad i den nye russiske provinsen og vokste raskt. Chişinău tilhørte Romania 1919–40 og 1941–44 og var i mellomkrigstiden Romanias nest største by. Foruten rumenere og russere hadde byen den gang en stor jødisk befolkning (over 1/3). Fra 1944 var byen hovedstad i sovjetrepublikken Moldavia (russisk navneform: Kisjinjov). Befolkningsveksten og industrialiseringen har i etterkrigstiden vært sterk. I 1989 ble moldovsk (= rumensk) erklært som statsspråk, og det latinske alfabetet ble innført. Byen fikk dermed tilbake den rumenske navneformen Chişinău. I 1991 erklærte Moldova sin uavhengighet med Chişinău som hovedstad.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.