Chişinău, hovedstad i Moldova, ved Dnestrs bielv Bîk; 681 100 innbyggere (2016). Kommunikasjonssentrum. Byen ligger i et rikt jordbruksdistrikt, med dyrking av bl.a. tobakk og vindruer. Landets viktigste industriby, maskin-, tekstil-, treforedlings- og næringsmiddelindustri. Universitet (grunnlagt 1945), vitenskapsakademi, flere andre forskningsinstitusjoner og høyere læresteder, nasjonalteater, opera og ballett. En rekke museer.

En ny byplan fra 1834 skapte et sentrum med rette, brede gater i et kvadratisk gatenett, samtidig som en rekke store byggearbeider ble igangsatt, bl.a. katedralen fra 1830–1835. Pusjkin oppholdt seg i byen i begynnelsen av 1820-årene og skrev flere diktverk der. Pusjkin-museet er en påminnelse om det. Byens hovedgate, Bulevardul Ştefan cel Mare, er over 3 km lang, og langs den ligger en rekke offentlige bygninger og institusjoner.

Chişinău er første gang nevnt på 1400-tallet, fikk bystatus i 1660-årene. I 1812 ble byen sammen med resten av Bessarabia annektert av Russland, etter tidligere å ha vært del av fyrstedømmet Moldova. I 1818 ble byen gjort til hovedstad i den nye russiske provinsen og vokste raskt. Chişinău tilhørte Romania 1919–1940 og 1941–1944 og var i mellomkrigstiden Romanias nest største by. Foruten rumenere og russere hadde byen den gang en stor jødisk befolkning (over en tredjedel). Fra 1944 var byen hovedstad i sovjetrepublikken Moldavia (russisk navneform: Kisjinjov). Befolkningsveksten og industrialiseringen har i etterkrigstiden vært sterk. I 1989 ble moldovsk (= rumensk) erklært som statsspråk, og det latinske alfabetet ble innført. Byen fikk dermed tilbake den rumenske navneformen Chişinău. I 1991 erklærte Moldova sin uavhengighet med Chişinău som hovedstad.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.