Etter grunnloven av 1994 med senere endringer er den tidligere sovjetrepublikken Moldova en uavhengig, parlamentarisk-demokratisk og i hovedsak enhetsstatlig republikk. Lovgivende myndighet er lagt til et parlament med 101 medlemmer, valgt i allmenne valg for fire år. Utøvende makt er delt mellom presidenten og regjeringen. Etter grunnloven av 1994 skulle presidenten velges av folket ved direkte valg. Det ble forandret i 2000 til at presidenten skulle velges av parlamentet med 3/5 flertall. I 2016 ble valgmåten fra 1994 med direkte valg av presidenten gjeninnført. Regjeringen utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet. Etter grunnloven utgjør Gagausia, der befolkningen har tyrkiske røtter, og Transnistria, der flertallet er slavere, autonome regioner. Det har til dels vært væpnet strid om Transnistria, der det slaviske flertallet ønsker uavhengighet og russisk tilknytning, og denne regionens status er derfor fortsatt uklar.

Moldova er delt inn i 32 distrikter, tre byområder og de to autonome regioner (der den enes status er uavklart), og disse igjen i lokale enheter. Det er lokale valgte organer.

Landet har en særskilt forfatningsdomstol og for øvrig en høyesterett og en rekke domstoler på lavere nivå.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.