Moldovas politiske system

Parlamentsbygningen i Chișinău. Den moldovske nasjonalforsamlingen ble grunnlagt ved landets selvstendighet i 1991.
Den moldovske parlamentsbygningen av . CC BY SA 4.0

Etter grunnloven av 1994 med senere endringer er Moldova en uavhengig, parlamentarisk-demokratisk og i hovedsak enhetsstatlig republikk.

Lovgivende myndighet er lagt til et parlament med 101 medlemmer, valgt i allmenne valg for fire år.

I 2017 ble det innført en blandet valgordning der 51 representanter velges i enmannskretser, men med bare én valgomgang, slik at den som får høyest stemmetall, blir valgt. De øvrige 50 representantene velges på partilister. Her betraktes hele landet som én valgkrets.

Sperregrensen er på 6 prosent for partier, 8 prosent for allianser av to eller flere partier.

Utøvende makt er delt mellom presidenten og regjeringen. Etter grunnloven av 1994 skulle presidenten velges av folket ved direkte valg. Det ble forandret i 2000 til at presidenten skulle velges av parlamentet med tre femtedelers flertall. I 2016 ble valgmåten fra 1994 med direkte valg av presidenten gjeninnført.

Regjeringen utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet. Etter grunnloven utgjør Gagausia, der befolkningen har tyrkiske røtter, og Transnistria, der flertallet er slavere, autonome regioner. Det har til dels vært væpnet strid om Transnistria, der det slaviske flertallet ønsker uavhengighet og russisk tilknytning, og denne regionens status er derfor fortsatt uklar.

Administrativ inndeling

Moldova er delt inn i 32 distrikter, tre byområder og de to autonome regionene, Gagausia og Transnistria (der sistnevntes status er uavklart), og disse igjen i lokale enheter. Det er lokale valgte organer.

Rettsvesen

Landet har en særskilt forfatningsdomstol og for øvrig en høyesterett og en rekke domstoler på lavere nivå.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg