Økonomi og næringsliv i Moldova

Moldovas klima og store arealer med fruktbar svartjord gir gode forutsetninger for jordbruket. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Moldova av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Fra Chişinău. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Moldova av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Jordbruk og industri er de viktigste næringsveiene i Moldova. Moldova har ikke egne energikilder og har ingen betydelige mineralressurser. Mye av industrien er avhengig av råvarer fra jordbruket.

Jordbruk

Selv om det under kommuniststyret ble gjennomført en kraftig industrialisering, er likevel jordbruket en svært viktig næringsvei. Om lag 75 prosent av arealet er oppdyrket, og 49 prosent av sysselsettingen er i jordbruket. Jordbruket og foredling av jordbruksvarer står for cirka 30 prosent av BNP.

I sovjettiden ble jordbruket kollektivisert, og det ble etter hvert forholdsvis høyt mekanisert. Det sovjetiske jordbruket var basert på intensiv bruk av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel, noe som har skapt et stort forurensningsproblem. Privatiseringen av jorden begynte i 1991, og skjøt fart fra 1995. I de første årene gikk produksjonen ned, noe som også skyldtes store naturødeleggelser (tørke, flom).

De viktigste jordbruksproduktene er hvete, mais, sukkerbeter, solsikke, tobakk, grønnsaker, frukt og vin. De største korndistriktene ligger i nord. Også husdyrholdet er betydelig (storfe, svin, sau). Saueholdet er spesielt viktig i sør. Moldova er særlig kjent som vinland.

Industri

Den viktigste industrigrenen er næringsmiddelindustrien. Andre bransjer av betydning er maskinindustri, bygningsvareindustri, tekstilindustri, metallindustri, skofabrikker og fabrikasjon av elektriske husholdningsprodukter

Energi

Moldova har, bortsett fra noe bioenergi, svært beskjedne energiressurser på eget territorium, og er avhengig av å importere kull og naturgass. I 2016 var forbruket av primærenergi 159 PJ (petajoule), hvorav 82 prosent var basert på import. Produksjonen av elektrisk energi var 5,8 TWh. Produksjonssystemet domineres av varmekraftverk som bruker importert energi, først og fremst fra Russland og Ukraina. Et vannkraftverk ved elven Dnestr (Nistru) bidrar med mindre enn 2 prosent av produsert kraft. Til oppvarming brukes mye importert naturgass, foruten en del ved. For å redusere importavhengigheten arbeides det med utvikling av alternative energikilder som solenergi, vindkraft og jordvarme.

Utenrikshandel

Moldovas økonomi var i sovjettiden nært knyttet sammen med de andre sovjetrepublikkene, og den første tiden etter uavhengigheten var handelsmønsteret sterkt preget av dette. Etter hvert har det endret seg en del. I 1995 kom fortsatt 67 prosent av Moldovas import fra SUS-landene, mens 62 prosent av eksporten gikk dit. I 2002 var tallene 39 prosent for importen og 54 prosent for eksporten. Russland var Moldovas viktigste handelspartner, fulgt av Ukraina, Romania og Tyskland. Mat, vin og andre jordbruksprodukter utgjorde over halvparten av eksportverdien. På importsiden var kull og petroleumsprodukter størst.

Samferdsel

Veitransporten er størst både når det gjelder passasjerer og gods. Regnet i passasjerkilometer er veitransporten omtrent dobbelt så stor som jernbanen. På lange strekninger og i utenlandstrafikken frakter likevel jernbanen mer gods enn veitrafikken. I 1992 var det 1150 km jernbane og 20 800 km veier, derav 16 100 km med fast dekke. Dnestr (Nistru) er seilbar, men blir nå lite brukt. Chişinău har landets mest trafikkerte flyplass med flere internasjonale ruter. Flyselskapene heter Air Moldova og Moldavian Airlines.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg