Økonomi og næringsliv i Moldova

Jordbruk og industri er de viktigste næringsveiene i Moldova. Moldova har ikke egne energikilder og har ingen betydelige mineralressurser. Mye av industrien er avhengig av råvarer fra jordbruket.

Selv om det under kommuniststyret ble gjennomført en kraftig industrialisering, er likevel jordbruket en svært viktig næringsvei. Om lag 75 prosent av arealet er oppdyrket, og 49 prosent av sysselsettingen er i jordbruket. Jordbruket og foredling av jordbruksvarer står for ca. 30 prosent av BNP.

I sovjettiden ble jordbruket kollektivisert, og det ble etter hvert forholdsvis høyt mekanisert. Det sovjetiske jordbruket var basert på intensiv bruk av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel, noe som har skapt et stort forurensningsproblem. Privatiseringen av jorden begynte i 1991, og skjøt fart fra 1995. I de første årene gikk produksjonen ned, noe som også skyldtes store naturødeleggelser (tørke, flom). De viktigste jordbruksproduktene er hvete, mais, sukkerbeter, solsikke, tobakk, grønnsaker, frukt og vin. De største korndistriktene ligger i nord. Også husdyrholdet er betydelig (storfe, svin, sau). Saueholdet er spesielt viktig i sør. Moldova er særlig kjent som vinland.

Den viktigste industrigrenen er næringsmiddelindustrien. Andre bransjer av betydning er maskinindustri, bygningsvareindustri, tekstilindustri, metallindustri, skofabrikker og fabrikasjon av elektriske husholdningsprodukter

Moldova har svært beskjedne energikilder på eget territorium og er avhengig av å importere kull og naturgass. 98 prosent av energien importeres (2000). Et vannkraftverk ved Dnestr (Nistru) skaffer ca. 2 prosent av den elektriske energien. Resten kommer fra varmekraftverk basert på importert energi, først og fremst fra Russland og Ukraina. Til oppvarming brukes mye importert naturgass, foruten en del ved. For å redusere importavhengigheten arbeides det med utvikling av alternative energikilder som solenergi, vindkraft og jordvarme.

Moldovas økonomi var i sovjettiden nært knyttet sammen med de andre sovjetrepublikkene, og den første tiden etter uavhengigheten var handelsmønsteret sterkt preget av dette. Etter hvert har det endret seg en del. I 1995 kom fortsatt 67 prosent av Moldovas import fra SUS-landene, mens 62 prosent av eksporten gikk dit. I 2002 var tallene 39 prosent for importen og 54 prosent for eksporten. Russland var Moldovas viktigste handelspartner, fulgt av Ukraina, Romania og Tyskland. Mat, vin og andre jordbruksprodukter utgjorde over halvparten av eksportverdien. På importsiden var kull og petroleumsprodukter størst.

Veitransporten er størst både når det gjelder passasjerer og gods. Regnet i passasjerkilometer er veitransporten omtrent dobbelt så stor som jernbanen. På lange strekninger og i utenlandstrafikken frakter likevel jernbanen mer gods enn veitrafikken. I 1992 var det 1150 km jernbane og 20 800 km veier, derav 16 100 km med fast dekke. Dnestr (Nistru) er seilbar, men blir nå lite brukt. Chişinău har landets mest trafikkerte flyplass med flere internasjonale ruter. Flyselskapene heter Air Moldova og Moldavian Airlines.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.