Folketettheten i Moldova er høy. Under sovjetstyret var befolkningstilveksten stor, særlig i 1960-årene. Befolkningen vokste fra 3 millioner i 1961 til 4,35 millioner i 1995, og befolkningstettheten steg i samme periode fra 88 til 128 personer per km2. Folketallet har siden gått noe tilbake. (2005: 4,2 millioner). Fattigdommen har ført til at mange har forlatt landet for å søke arbeid andre steder.

Forventet gjennomsnittlig levealder for nyfødte var i 2002 71,7 år for kvinner og 64,4 år for menn.

Flertallet av befolkningen er moldovere (etniske rumenere), 65 prosent. Andre befolkningsgrupper er ukrainere (14 prosent), russere (13 prosent), gagausere (3,5 prosent), bulgarere (2 prosent) og jøder (1,5 prosent), tall fra folketellingen 1989. Russerne og ukrainerne er overrepresentert i byene i forhold til den andelen de utgjør av den samlede befolkningen. På 1800-tallet var byene dominert av russere og jøder. I dag er det få jøder i Moldova. Etter den annen verdenskrig førte den sovjetiske industrialiseringen til at mange russere og ukrainere innvandret til byene i Moldova. Samtidig flyttet mange moldovere fra landsbyene til byene, slik at andelen av moldovere likevel steg. Men fortsatt utgjør de et mindretall av befolkningen i flere byer. Den moldoviske befolkningen var utsatt for et sterkt språklig russifiseringspress under Moskvastyret, bl.a. gjennom utdanningssystemet.

41 prosent av befolkningen bor i byer. Ved siden av hovedstaden Chişinău er de viktigste byene Tiraspol, Bălţi, Bendery (Tighina) og Rîbniţa.

Av moldovere tilhører 46 prosent den ortodokse kirke. Det finnes små grupper katolikker, protestanter og jøder. Ca. 50 prosent oppgir å være «ikke-religiøse».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.