En annen strategi for å få valgt president var å forandre grunnloven, slik at presidenten velges direkte av folket, ikke av parlamentet. Parlamentsflertallet utskrev derfor en folkeavstemning for å få endret grunnloven i denne retning. Kommunistene boikottet folkeavstemningen. Selv om valgloven ble forandret så kravene til deltakelse ble redusert fra 60 til 33 prosent for at resultatet skulle være gyldig, ble ikke fremmøtet stort nok. Bare 30,3 prosent deltok. 87,8 prosent stemte for å forandre grunnloven, 12,2 prosent stemte mot.
Med så lav deltakelse fikk resultatet ingen betydning utover å demonstrere kommunistenes styrke. Dermed ble det nok en gang utskrevet nyvalg. Dette parlamentsvalget fant sted 28. november 2010. Sperregrensen var nå satt ned fra fem til fire prosent (høyere for valgforbund). Valgdeltakelsen var på 63,4 prosent, høyere enn ved begge parlamentsvalgene i 2009. Internasjonale valgobservatører var i store trekk fornøyd med gjennomføringen av valget. Kommunistpartiet ble også ved dette valget størst med 39,3 prosent av stemmene. Likevel var det en tilbakegang fra de forrige valgene. Mandattallet gikk ned fra 48 (juli 2009) til 42.
I april 2009 hadde kommunistene fått 60 mandater. Størst på den ikke-kommunistiske siden ble Det liberal-demokratiske partiet ledet av statsminister Vlad Filat med 29,4 prosent av stemmene og 32 mandater. Det demokratiske partiet og Det liberale partiet fikk henholdsvis 12,7 og 10,0 prosent av stemmene (15 og 12 mandater). Selv om de ikke-kommunistiske partiene samlet ble større enn kommunistene, fikk de heller ikke denne gangen det tilstrekkelige grunnlovsbestemte flertallet til å velge ny president. Det så en stund ut til at Marian Lupus parti (Det demokratiske partiet) skulle danne en koalisjon med kommunistene, men heller ikke det ville gitt stort nok flertall.
Etter vanskelige forhandlinger gjenoppstod i desember 2010 den ikke-kommunistiske koalisjonen mellom liberaldemokratene, demokratene og de liberale, «Alliansen for europeisk integrasjon». Marian Lupu ble valgt til parlamentspresident. Dermed ble han også fungerende president i landet, i påvente av et gyldig presidentvalg.
Vlad Filat fra liberaldemokratene fortsatte som statsminister. Heller ikke i 2011 lyktes det parlamentet å velge landets president, siden kommunistene med sine 42 mandater fortsatt kunne blokkere valget. Da tre av kommunistiske deputerte (deriblant tidligere statsminister Zinaida Greceanîi) i november 2011 forlot Kommunistpartiet og meldte seg inn i Sosialistpartiet (Partidul Socialiştilor din Republica Moldova), et lite parti som da var uten representanter i parlamentet, mistet kommunistene sin mulighet til å forhindre valget av en ikke-kommunistisk president.
En løsning på den langvarige konstitusjonelle krisen kom imidlertid ikke før i mars 2012, da den ikke-kommunistiske regjeringskoalisjonen unnlot å foreslå en av partilederne i alliansen som ny president, men i stedet samlet seg om en høyesterettsdommer uten partitilhørighet, Nicolae Timofti, som også var leder av Domstoladministrasjonens råd. Kommunistene boikottet valget, som fant sted 16. mars 2012. Timofti fikk 62 stemmer, og dermed var han valgt med det nødvendige tre femtedelers flertall. Han ble dermed den første ordinært valgte president i Moldova etter at Vladimir Voronins ordinære funksjonstid gikk ut i april 2009.
Regjeringskoalisjonen ledet av Vlad Filat viste vinteren 2013 tydelige tegn til oppløsning. Det var ingen avgjørende uenighet om den vestvennlige reformpolitikken som regjeringen hadde fulgt, men økende strid om posisjoner og anklager om maktmisbruk og korrupsjon. Kommunistpartiet, som utgjorde hoveddelen av opposisjonen, utnyttet dette til å stille mistillitsforslag til regjeringen i mars 2013. Da et av regjeringspartiene, Det demokratiske partiet ledet av Marian Lupu, også stemte for forslaget, ble det vedtatt i parlamentet 5. mars 2013.
Det var lenge usikkert om det ville kunne skapes parlamentarisk grunnlag for en ny regjering, eller om det måtte utskrives nyvalg. 30. mai 2013 lyktes det å etablere en ny regjeringskoalisjon med nesten samme sammensetning som den forrige, men nå med navnet «Koalisjonen for et proeuropeisk styre». Iurie Leancă fra Det liberal-demokratiske partiet ble ny statsminister. Han hadde vært utenriksminister i den forrige regjeringen og hadde ledet et forretningsministerium siden regjeringens fall.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.