Faktaboks

Offisielt navn
Република Северна Македонија (Republika Severna Makedonija, makedonsk), Republika e Maqedonisë së Veriut (albansk)
Norsk navn
Republikken Nord-Makedonia
Også kjent som

North Macedonia (engelsk)

Republic of North Macedonia (engelsk)

Hovedstad
Skopje
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Stevo Pendarovski
Statsminister
Dimitar Kovačevski
Landareal
25 220 km²
Innbyggertall
2,07 millioner (nasjonalt estimat, 2021)
Offisielt/offisielle språk
Makedonsk, albansk
Religion
Ortodoks kristendom, islam
Nasjonaldag
8. september
Valuta
Denar à 100 deni
Flagg
Riksvåpen
Nord-Makedonia, plassering
Nord-Makedonia (mørkegrønt) ligger i Europa (lysegrønt).
Nord-Makedonia, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Nord-Makedonia med naboland rundt, kart
Nord-Makedonia og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Nord-Makedonia er en republikk i Sørøst-Europa, på Balkanhalvøya. Landet grenser til Kosovo i nordvest, Serbia i nord, Bulgaria i øst, Hellas i sør og Albania i vest. Nord-Makedonia utgjør den vestlige halvdel av landskapet Makedonia som også omfatter deler av Hellas og Bulgaria.

Nord-Makedonia er en fjellrik innlandsstat med mer enn 50 innsjøer. Landet har alltid hatt stor betydning for handel og samferdsel mellom Egeerhavet og Donau-området. Landet var en delrepublikk i Jugoslavia i 1945–1992.

Republikken var i strid med nabolandet Hellas om bruken av navnet Makedonia. I juni 2018 inngikk den greske og den makedonske statsministeren en avtale om at Makedonia endrer navn til Nord-Makedonia for å avslutte konflikten. Republikken endret formelt navn 12. februar 2019. På grunn av uoverensstemmelsene med Hellas var republikkens formelle navn i internasjonale organisasjoner i en periode FYROM (Former Yugoslav Republic of Macedonia; Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia), men muntlig oftest omtalt bare som Makedonia.

Navnet er etter landskapet Makedonia, i oldtiden med betydningen ‘de høye’, ‘høylandet’, noe som viser til makedonernes fysiske preg og/eller deres fjelland.

Nord-Makedonias nasjonalsang er ‘Denes nad Makedonija’, (‘I dag over Makedonia’).

Geografi og miljø

Makedonia (hovedkart)

Nord-Makedonia

Av /Store norske leksikon ※.
Landskap ved elven Ohrid i Nord-Macedonia
Landskap ved elven Ohrid i Nord-Makedonia.

Nord-Makedonia består av dalen omkring elven Vardar i retning nordvest-sørøst og dens bielver, og fjellkjedene omkring. De høyeste fjellpartiene er Šarfjellene i nordvest; her er landets høyeste fjell Golem Korab (albansk Maja e Korabit), 2754 meter over havet, på grensen mot Albania. Osogovofjellet utgjør grense mot Bulgaria i nordøst. Grensene mot Albania og Hellas går delvis over de store innsjøene Ohridsjøen, Prespasjøen og Dojransjøen. Området er seismisk aktivt, særlig i nord; Skopje ble i 1963 rammet av et kraftig jordskjelv.

Det er varmt og tørt sommer og høst mens vintrene er moderat kalde med mye snø. Nord-Makedonia ligger i en overgangssone mellom middelhavsklima og kontinentalt klima.

Nord-Makedonias begrensede skogdekke omfatter lavereliggende skog med blant annet agnbøk, lønn, eik, mannaask og hestekastanje. Barskog og bøkeskog finnes i høyereliggende områder. Over tregrensen er det subalpine enger og myrer. Det finnes cirka 3200 arter av blomsterplanter.

Det er påvist 86 arter av pattedyr, blant annet brunbjørn, ulv, gaupe og gemse i fjerne områder, mens rødrev, rådyr, hjort, villsvin, grevling og oter er mer tallrike. Sarplaninac er en hunderase fra Šarfjellene. Cirka 210 fuglearter hekker blant annet med store bestander av våtmarksfugler i og ved innsjøene. I fjellene finnes blant annet gåsegribb, åtselgribb og kongeørn. Det er 35 arter av krypdyr, 17 amfibiearter og 17 arter av ferskvannsfisker.

Folk og samfunn

Felles gudstjeneste i juni 2023
I juni 2023 feiret erkebiskop Stefan (til venstre, den makedonsk-ortodokse kirkas overhode) og patriark Porfirije (til høyre, den serbisk-ortodokse kirkas overhode) en felles gudstjeneste i Sankt Sophia-kirken i Ohrid. Anledningen var at den serbisk-ortodokse kirken anerkjente den makedonsk-ortodokse kirken som autokefal.

Makedonere er den største folkegruppen med 66,5 prosent, albanere utgjør 25,1 prosent, tyrkere 3,9 prosent, rom 2,7 prosent og serbere 1,8 prosent.

Forventet levealder ved fødsel er 78,84 år for kvinner og 74,47 år for menn (2021).

69,3 prosent av Nord-Makedonias innbyggere tilhører den makedonsk-ortodokse kirke, mens 0,4 prosent tilhører andre kristne kirker. 33,3 prosent, hovedsakelig den albanske befolkningen, bekjenner seg til islam.

Makedonsk er offisielt språk. Det er morsmål til 66,5 prosent av befolkningen og skrives med kyrilliske bokstaver. De største minoritetsspråkene er albansk (25,1 prosent), tyrkisk (3,5 prosent), romani (1,9 prosent) og serbisk (1,2 prosent).

Stat og politikk

Skopje
Skopje er hovedstad i Nord-Makedonia.
Av .

Nord-Makedonia er et enhetsstatlig parlamentarisk demokrati. Landets statsoverhode er en president som velges for fem år i direkte valg og kan gjenvelges én gang. Presidenten er øverstkommanderende for Nord-Makedonias væpnede styrker og leder landets sikkerhetsråd, men har ellers mest symbolske oppgaver. Nasjonalforsamlingen (‘Sobranie’) har ett kammer med 120 medlemmer valgt for fire år av gangen.

Nord-Makedonia er inndelt i åtte administrative regioner med 84 kommuner; ti av disse utgjøres av hovedstaden Skopje, som har lokalt selvstyre.

Forsvaret består av hær, luftvåpen og halvmilitære politistyrker. Det er verneplikt med seks måneders førstegangstjeneste.

Nord-Makedonia ble medlem av FN i 1993. Landet er også medlem av blant annet Verdens helseorganisasjon, Verdens handelsorganisasjon, OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, fra 1995) og Europarådet.

6. februar 2019 undertegnet ambassadørene for NATOs medlemsland en protokoll om Nord-Makedonias medlemskap i forsvarsalliansen. 27. mars 2020 ble Nord-Makedonia tatt opp som NATOs 30. medlemsland.

Historie

Stobi
Stobi var en antikk by i Paeonia og ble senere hovedstaden i den romerske provins Macedonia Salutaris. Byen i nærheten av dagends Gradsko er i dag et berømt arkeologisk funnsted. Bildet viser baptisteriumet i basilikaen.
Av /Shutterstock.

I oldtiden var mesteparten av dagens Nord-Makedonia bosatt av paioniere, et thrakisk folkeslag. I 356 fvt. ble landet absorbert av kongeriket Makedonia. Romerne opprettet provinsen Makedonia i 146 fvt.

I 580-årene evt. herjet slavere bysantinske territorier i Makedonia. Området ble bysantinsk i 1018. På 1200-tallet tok det bulgarske keiserrike kontroll over det, men det kom under bysantinsk herredømme igjen tidlig på 1300-tallet og var en del av Det osmanske riket i 500 år.

Mot slutten av 1800-tallet oppsto bevegelser for å opprette en egen stat i regionen Makedonia. Landområdet ble delt mellom Albania, Bulgaria, Hellas og Serbia etter Balkankrigen i 1912–1913. Den serbisk-kontrollerte delen gikk inn i Jugoslavia i 1918.

Under andre verdenskrig ble Makedonia delt mellom Bulgaria og det italiensk-okkuperte Albania. Grensene ble i hovedtrekk fastsatt etter krigen og Jugoslavia etablerte delstaten Folkerepublikken Makedonia. I 1963 skiftet denne navn til Den sosialistiske republikken Makedonia; ordet ‘sosialistisk’ ble sløyfet da Makedonia i 1991 gikk ut av Jugoslavia uten at det brøt ut krig. 8. september 1991 ble det ved en folkeavstemning flertall for selvstendighet.

På 2000-tallet har det vært etnisk strid mellom slavisktalende makedonere og den albanske minoriteten. Konflikten økte etter at det kom 360 000 albanske flyktninger i forbindelse med Kosovokrigen. I 2001 sørget Ohrid-avtalen for en fredelig løsning mellom makedonere og albanere.

Etter parlamentsvalget i desember 2016 overtok Zoran Zaev fra det sosialdemokratiske partiet (SDSM) som statsminister i 2017. Ved lokalvalgene som ble avholdt 17. og 31. oktober 2021, fikk det nasjonalistiske partiet VMRO-DPMNE flertallet i alle større byer, herunder Skopje. Dette førte til at Zaev 31. oktober 2021 meddelte at han ville trekke seg statsminister. Zaev presiserte at han ville fortsette som regjeringssjef til parlamentet har valgt en ny statsminister. 12. desember 2021 ble Dimitar Kovačevski valgt til ny leder for det sosialdemokratiske partiet (SDSM). 17. januar 2022 overtok han som statsminister.

Økonomi og næringsliv

Druekultivering i Gevgelija
Druekultivering i Gevgelija sørøst i landet. I 2021 produserte Nord-Makedonia nesten 270 000 tonn druer.

Nord-Makedonias bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 34,1 prosent i perioden fra 2009 til 2019. Av de tidligere jugoslaviske republikkene er det bare Kosovo som har et lavere BNP per innbygger. Arbeidsledigheten er på 17,29 prosent (2019) og 21,8 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2018).

Jordbruket bidrar med 10,9 prosent av landets BNP og sysselsetter 16,2 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Det er i stor grad avhengig av kunstig vanning. Det dyrkes blant annet hvete, bomull, sukkerbete, mais, frukt, tobakk, grønnsaker og vindruer. Husdyrholdet (sau, storfe) er stort.

Mineralforekomstene er rike; det finnes blant annet kull, bly, kobber, sink, jernmalm, sølv og gull. 83,5 prosent av elektrisitetsbehovet dekkes av kull og vannkraft.

Industrien bidrar med 26,6 prosent av BNP og sysselsetter 29,2 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Viktigst er jern- og stålproduksjon samt tekstil- og næringsmiddelproduksjon.

I 2019 var det 758 000 utenlandske turister i Nord-Makedonia.

Kunnskap og kultur

Karneval i Strumica (2019)
Den fargerike karnevalsfeiringen i Strumica sørøst i landet tiltrekker seg titusenvis av tilskuere. Første gang ble den nevnt av den tyrkiske forfatteren Evliya Çelebi i 1670.
Moské
Bilde fra inni den fargerike moskéen i Nord-Makedonia.
Av .

Det er gratis åtteårig grunnskole for barn i alderen 7–15 år. Det er flere typer av fireårige videregående skoler. Det finnes fem statlige universiteter og flere private universitetsinstitusjoner.

I Nord-Makedonia utkommer omkring tolv dagsaviser og seks ukeaviser.

Det statlige kringkastingsselskapet Makedonska Radio Televizija (MRT) har flere radio- og fjernsynskanaler. I tillegg finnes en rekke mindre radio- og fjernsynskanaler og tre store privateide TV-stasjoner.

Det makedonske skriftspråk ble opprettet i 1944. Prosalitteratur ble utbredt senere enn poesi. Den mest originale moderne forfatter er Živko Čingo (1935–1987) med novellesamlinger om livet i en landsby, prosa og teaterstykker.

Den betydeligste filmskaperen er Milčo Mančevski (1959–). Han ble i 1994 tildelt Gulløven for ‘Før regnet’.

I Nord-Makedonia finnes mange interessante kirker og klostre i bysantinsk stil. Freskene i St. Djordji-kirken i Kurbinovo fra 1100-tallet og ‘Den mangefargede moské’ i Tetovo fra 1495 er eksempler. Treskjærerkunsten hadde en storhetstid på 1700- og 1800-tallet.

Sentrale moderne malere er blant andre Vangel Naumovski (1924–2006) og Nikola Martinovski (1903–1973). Dimo Todorovski (1910–1983) regnes som grunnleggeren av moderne makedonsk skulptur.

Nord-Makedonia har en rik musikalsk arv representert blant annet ved instrumentalformen ‘skaros’ med fri rytme og dans med komplekse rytmer og metriske mønstre. Det makedonske filharmoniske orkester ble grunnlagt i 1944 og Den makedonske opera åpnet i 1947. En internasjonalt kjent rockegruppe er ‘Leb i Sol’.

I Skopje og Kočani arrangeres årlige teaterfestivaler. I Prilep arrangeres den internasjonale musikkfestivalen «Asterisks» for barn hvert år i oktober.

Fotball er den mest utbredte sporten foran håndball og basketball.

Nord-Makedonia og Norge

Nord-Makedonia og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1993. Norges ambassade i Beograd er sideakkreditert til Skopje. Nord-Makedonia har ambassade i Oslo.

Samhandelen med Nord-Makedonia er beskjeden. I 2020 utgjorde eksporten åtte millioner kroner, mens importen beløp seg til 88 millioner kroner. Flere norske etater og bistandsaktører arbeider med næringsutvikling og støtte til utvikling av det sivile samfunn i Nord-Makedonia.

Eksterne lenker

Kommentarer (6)

skrev Jardar Seim

Bør Nord-Makedonias president siden 2019, Stevo Pendarovski, ha en biografisk artikkel i SNL? Jeg leste nettopp at han hadde vakt litt oppsikt i hjemlandet ved personlig å følge et barn med Downs syndrom til skolen som en reaksjon på mobbing og andre foreldres protest mot at deres barn skulle gå i samme klasse som denne jenta. Men jeg fant ikke noe i SNL om ham. Bare i Wikipedia.

svarte Sten Lundbo

Jeg foreslår at du stiller dette spørsmålet til Vemund Aarbakke, som er fagansvarlig for Nord-Makedonias historie.

skrev Jardar Seim

Det kan jeg godt gjøre. Jeg søkte først på presidentens navn uten å få noe napp. Så gikk jeg inn på oversiktssiden for Nord-Makedonia, der Pendarovski er oppført som president, men uten lenke til noen egen artikkel. Nederst på den oversiktssiden, der navnet tross alt befant seg i faktaboksen, klikket jeg på "Kommenter eller still spørsmål", uten at det var angitt hvem som ville motta kommentaren. Jeg skjønner nå at det er en egen fagansvarlig for Nord-Makedonias historie og skal gjenta spørsmålet i kommentarfeltet under den artikkelen. (Den kan for øvrig trenge en oppdatering, siden det siste som er nevnt der, hendte for nesten 30 år siden. Og i oversikten over Nord-Makedonias presidenter er ikke Pendarovski med, selv om han har vært president siden 2019.)

skrev Jardar Seim

Jeg ser at jeg var litt for rask med å trykke på publiser-knappen i tilleggskommentaren min, siden jeg i farten overså skillet mellom "historie" og "samtidshistorie". Beklager det. Den siste artikkelen går lenger fram i tid. Men heller ikke der er Pendarovski med, og altså heller ikke i oversikten over presidenter.

svarte Sten Lundbo

Jeg har ansvar for landartikkelen for Nord-Makedonia, hvor presidentens navn er nevnt i faktaboksen. Både i faktaboksen og avsnittet om historie i landartikkelen har jeg oppdatert teksten om valg av ny statsminister i januar 2022. Som nevnt foreslår jeg at du skriver dine kommentarer om presidenten til Vemund Aarbrekke - under artikkelen om Nord-Makedonias historie/samtidshistorie. Som du ser er Svein Mønnesland fagansvarlig for artiklene med liste over presidenter og statsministre i Nord-Makedonia.

svarte Sten Lundbo

Det skal være Vemund Aarbakke.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg