Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Makedonia, republikk i Sørøst-Europa, på Balkanhalvøya. Grenser til Kosovo i nordvest, Serbia i nord, Bulgaria i øst, Hellas i sør og Albania i vest. Utgjør den vestlige halvdel av landskapet Makedonia som også omfatter deler av Hellas og Bulgaria.

Makedonia er en fjellrik innlandsstat med mer enn 50 innsjøer. Landet, som alltid har hatt stor betydning for handel og samferdsel mellom Egeerhavet og Donau-området, strides med nabolandet Hellas om bruken av landsnavnet Makedonia. Landet var en delrepublikk i Jugoslavia 1945-1992. På grunn av uoverensstemmelser med Hellas om bruken av navnet Makedonia, ble republikken en periode omtalt internasjonalt som FYROM (Former Yugoslav Republic of Macedonia; Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia). I dag bruker langt de fleste land - blant dem USA, Russland, Kina og Norge - benevnelsen republikken Makedonia

Navnet (Makedonia) er etter landskapet Makedonia, i oldtiden med betydningen ‘de høye’ , ‘høylandet’, noe som viser til makedonernes fysiske preg og/eller deres fjelland.

Makedonias nasjonalsang er ‘ Denes nad Makedonija’, (‘I dag over Makedonia’).

Makedonia består av dalen omkring elven Vardar i retning nordvest-sørøst og dens bielver, og fjellkjedene omkring. De høyeste fjellpartiene er  Šarfjellene i nordvest; her er landets høyeste fjell Golem Korab (alb. Maja e Korabit), 2754 meter over havet, på grensen mot Albania. Osogovofjellet utgjør grense mot Bulgaria i nordøst. Grensene mot Albania og Hellas går delvis over de store innsjøene Ohridsjøen, Prespasjøen og Dojransjøen. Området er seismisk aktivt, særlig i nord; Skopje ble rammet av et kraftig jordskjelv i 1963.

Det er varmt og tørt sommer og høst mens vintrene er moderat kalde med mye snø. Makedonia ligger i en overgangssone mellom middelhavsklima og kontinentalt klima.

Makedonias begrensede skogdekke omfatter lavereliggende skog med blant annet agnbøk, lønn, eik, mannaask og hestekastanje. Barskog og bøkeskog finnes i høyereliggende områder. Over tregrensen er det subalpine enger og myrer. Det finnes cirka 3200 arter av blomsterplanter.

Det er påvist 86 arter av pattedyr, blant annet brunbjørn, ulv, gaupe og gemse i fjerne områder, mens rødrev, rådyr, hjort, villsvin, grevling og oter er mer tallrike. Sarplaninac er en hunderase fra Sar-fjellet. Cirka 210 fuglearter hekker blant annet med store bestander av våtmarksfugler i og ved innsjøene. I fjellene finnes blant annet gåsegribb, åtselgribb og kongeørn. Det er 35 arter av krypdyr, 17 amfibiearter og 17 arter av ferskvannsfisker.

Makedonere er den største folkegruppen med 67,9 prosent, albanere utgjør 22,1 prosent, rom 3,7 prosent, tyrkere 2,6 prosent, serbere 1,3 prosent og vlaker 0,8 prosent av befolkningen (IPSOS 2011).

Gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 78,3 år for kvinner og 73,0 år for menn (2013).

Makedonias innbyggere er i hovedsak ortodokse kristne, 69,3 prosent. Over 64,4 prosent tilhører den makedonsk-ortodokse kirke, mens et lite mindretall er serbisk-ortodokse. 28,6 prosent, hovedsakelig den albanske befolkningen, bekjenner seg til islam. 0,4 prosent er protestanter og 0,4 prosent er katolikker (IPSOS 2011).

Makedonsk er morsmål til 69,8 prosent av befolkningen og skrives med kyrilliske bokstaver. Minoritetsspråk er blant annet albansk (23,3 prosent),  romani (2,4 prosent), tyrkisk (1,8 posent) og serbisk, bosnisk og kroatisk (1,6 prosent). Noen få promille oppgir arumensk, gresk og bulgarsk som morsmål (IPSOS 2011).

Makedonia er et enhetsstatlig parlamentarisk demokrati. Landets statsoverhode er en president som velges for 5 år i direkte valg og kan gjenvelges én gang. Presidenten er øverstkommanderende for Makedonias væpnede styrker og leder landets sikkerhetsråd, men har ellers mest symbolske oppgaver. Nasjonalforsamlingen (‘Sobranie’) har ett kammer med 120 medlemmer valgt for 4 år av gangen.

Makedonia er inndelt i 8 administrative regioner med 84 kommuner; 10 av disse utgjøres av hovedstaden Skopje, som har lokalt selvstyre.

Forsvaret består av hær, luftvåpen og halvmilitære politistyrker. Det er verneplikt med 6 måneders førstegangstjeneste.

På grunn av gresk motstand mot navnet Makedonia, var landet en tid internasjonalt isolert, men oppnådde i 1993 FN-medlemskap og bred internasjonal anerkjennelse under det offisielle navnet «Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia». Makedonia er også medlem av blant annet  Verdens helseorganisasjonVerdens handelsorganisasjon, OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, fra 1995) og Europarådet.

I oktober 2013 åpnet EU-kommisjonen for å legge frem et forslag om rammebetingelser for Makedonias vei mot medlemskap.

Hellas motsetter seg NATO-medlemskap for Makedonia.

I oldtiden var mesteparten av dagens Makedonia bosatt av paioniere, et thrakisk folkeslag. I 356 f. Kr. ble landet absorbert av kongeriket Makedonia. Romerne opprettet provinsen Makedonia i 146 f. Kr.

I 580-årene e. Kr. herjet slavere bysantinske territorier i Makedonia. Området ble bysantinsk i 1018. På 1200-tallet tok det bulgarske keiserrike kontroll over det, men det kom under bysantinsk herredømme igjen tidlig på 1300-tallet og var en del av Det osmanske rike i 500 år.

Mot slutten av 1800-tallet oppsto bevegelser for å opprette en egen stat i regionen Makedonia. Landområdet ble delt mellom Albania, Bulgaria, Hellas og Serbia etter Balkankrigen 1912-1913. Den serbisk-kontrollerte delen gikk inn i Jugoslavia i 1918.

Under den andre verdenskrig ble Makedonia delt mellom Bulgaria og det italiensk-okkuperte Albania. Grensene ble i hovedtrekk fastsatt etter krigen og Jugoslavia etablerte delstaten Folkerepublikken Makedonia. I 1963 skiftet denne navn til Den sosialistiske republikken Makedonia; ordet ‘sosialistisk’ ble sløyfet da Makedonia i 1991 gikk ut av Jugoslavia uten at det brøt ut krig. 8. september 1991 ble det ved en folkeavstemning flertall for selvstendighet.

På 2000-tallet har det vært etnisk strid mellom slavisktalende makedonere og den albanske minoriteten. Konflikten økte etter at det kom 360 000 albanske flyktninger i forbindelse med Kosovokrigen. I 2001 sørget Ohrid-avtalen for en fredelig løsning mellom makedonere og albanere.

Det er strid med Hellas om landets navn. I Hellas mener man at landsnavnet Makedonia er historisk gresk, at mesteparten ligger i Hellas og at Makedonia er navnet på en provins i Hellas; grekerne omtaler gjerne landet Makedonia som ‘Skopje’.

Jordbruk er en viktig næring og er i stor grad avhengig av kunstig vanning. Det dyrkes blant annet hvete, bomull, bete, sukkerbete, mais, frukt, tobakk og vindruer. Husdyrholdet (sau, storfe) er stort.

Mineralforekomstene er rike; det finnes blant annet kull, bly, kobber, sink, jernmalm, sølv og gull. 80 prosent av elektrisitetsbehovet dekkes av kull og vannkraft.

Litt under en tredjedel av de sysselsatte arbeider i industri- og bergverkssektorene. Viktigst er jern- og stålproduksjon samt tekstil- og næringsmiddelproduksjon.

Turisme er en viktig del av økonomien; vekten ligger på natur- og kulturattraksjoner.

Makedonia har av en svak økonomi, høy arbeidsledighet og mye korrupsjon.

Det er gratis 8-årig grunnskole for barn i alderen 7-15 år. Det er flere typer av 4-årige videregående skoler. Det finnes 5 statlige universiteter og flere private universitetsinstitusjoner.

I Makedonia utkommer omkring 12 dagsaviser og 6 ukeaviser.

Det statlige kringkastingsselskapet Makedonska Radio Televizija (MRT) har flere radio- og fjernsynskanaler. I tillegg finnes en rekke mindre radio- og fjernsynskanaler og 3 store privateide TV-stasjoner.

Det makedonske skriftspråk ble opprettet i 1944. Prosalitteratur ble utbredt senere enn poesi. Den mest originale moderne forfatter er Živko Čingo (1935-1987) med novellesamlinger om livet i en landsby, prosa og teaterstykker.

Den betydeligste filmskaperen er Milčo Mančevski (1959-). Han fikk Gulløven for 1994 med ‘Før regnet’.

I Makedonia finnes mange interessante kirker og klostre i bysantinsk stil. Freskene i St. Djordji-kirken i Kurbinovo fra 1100-tallet og ‘Den mangefargede moske’ i Tetovo fra 1495 er eksempler. Treskjærerkunsten hadde en storhetstid på 1700- og 1800-tallet.

Sentrale moderne malere er blant annet Vangel Naumovski (1924-2006) og Nikola Martinovski (1903-1973). Dimo Todorovski (1910-1983) regnes som grunnleggeren av moderne makedonsk skulptur.

Makedonia har en rik musikalsk arv representert blant annet ved instrumentalformen ‘skaros’ med fri rytme og dans med komplekse rytmer og metriske mønstre. Det makedonske filharmoniske orkester ble grunnlagt i 1944 og Den makedonske opera åpnet i 1947. En internasjonalt kjent rockgruppe er ‘Leb i Sol’.   

I Skopje og Kočani arrangeres årlige teaterfestivaler.

Fotball er den mest utbredte sporten foran håndball og kurvball.

Makedonia og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1993. Makedonia er sideakkreditert Norges ambassade i Beograd. Makedonia har ambassade i Oslo.

Flere norske etater og bistandsaktører arbeider med næringsutvikling og støtte til utvikling av det sivile samfunn i Makedonia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.