Skole og utdanning i Moldova

93 prosent av barna mellom tre og seks år går i barnehage (2021/2022). Hvis man ser på aldersgruppen ett til seks år, går 77 prosent av barna i barnehage (2022).

Det siste barnehageåret er obligatorisk.

Barna begynner i barneskolen når de er sju år gamle. Fra de er elleve til 15 år går de den femårige ungdomsskolen gimnaziu. Ungdomsskolen avsluttes med en obligatorisk eksamen.

90 prosent av elevene lærer ett eller flere fremmedspråk i skolen. Det mest vanlige fremmedspråk er engelsk som 75 prosent av elevene lærer. Fransk læres av 29 prosent, russisk av 25 prosent og tysk av fire prosent (2022/2023).

Omtrent 88 prosent av datamaskinene i skolen har internettilgang (2022/2023).

Svært mange elever fortsetter med videregående opplæring, men elleve prosent avslutter utdanningen. Halvparten av elevene som fortsetter, velger et studieforberendende lyceu (45 prosent), halvparten velger teknisk eller yrkesfaglig utdanning (44 prosent, 2021/2022).

Elever som fullfører det treårige lyceu med bestått avgangseksamen, har baccalauréat og dermed allmenn studiekompetanse. Yrkesfaglig utdanning kan ha forskjellig varighet.

I 2022/2023 hadde landet 21 høyere utdanningsinstitusjoner, derav 13 offentlige, de aller fleste av dem i hovedstaden Chişinău. Størst er Moldovas statlige universitetet, Universitatea de Stat din Moldova, grunnlagt i 1946, med omtrent 17 000 studenter. Totalt har landet 56 800 studenter, hvorav 46 200 studerer på rumensk; resten studerer på russisk, engelsk eller fransk (2022/2023). 50,5 prosent av ungdommene mellom 19 og 23 år studerer, vesentlig flere kvinner enn menn (2022/2023).

Moldovske universiteter er sjeldent å finne i internasjonale rankinglister.

Til slutten av 1980-årene var Moldovas utdanningssystem en integrert del av det sovjetiske systemet. Nasjonalspråket rumensk (moldovsk) erstattet russisk som dominerende undervisningsspråk i 1989. I løpet av 1990 og 1991 ble det foretatt store utdanningsreformer med modernisering og avideologisering av læreplaner og litteraturpensa.

2000-tallet ble preget av stor økonomisk vekst som sørget for at ekstrem fattigdom ble utryddet og at landet regnes som øvre middelklasseinntektsland fra 2020, noe som også viser seg i form av forbedret utdanningsinfrastruktur, støttet av Verdensbanken. Målet har blant annet vært å gi elevene tilgang til trygge og funksjonelle skolebygninger, noe som kan kreve for eksempel reparasjoner av vinduer og tak eller tilrettelegging for elever med nedsatt funksjonsevne.

I mai 2005 tilsluttet Moldova seg Bolognaprosessen. Med reformen av skolesystemet i 2014 ble videregående opplæring obligatorisk.

• Økonomi og næringsliv i Moldova
• Moldovas befolkning
• Språk i Moldova
• Moldovas historie
• Moldovas samtidshistorie
• utdanning

• OECD Education GPS: Moldova (PISA-data, engelsk)
• UNESCO: Moldova (statistikk om utdanningssystemet, engelsk)
• UNESCO World Inequality Database on Education: Moldova (engelsk)
• UNESCO World Data on Education: Moldova (rapport fra 2010/2011, engelsk)
• UNICEF Moldova: Education (engelsk)
• Global Partnership for Education: Moldova (engelsk)
• Utdannings- og forskningsministeriet (engelsk, vesentlig mer informasjon på den rumenske versjonen av siden)
• bq-portal: Länderprofil Moldau (tyskspråklig oversikt over utdanningssystemet)
• National Bureau of Statistics of the Republic of Moldova: Education and Science (engelsk)
• artikkel Ukrainian refugees’ pathways to inclusion in education: Insights from host countries (UNESCO 2023, engelsk)
• artikkel Moldova: Gagauz Language Lags Behind Russian (IWPR: Institute for War & Peace Reporting 2023, engelsk)

• Worden, Elizabeth A. (2014): Moldova: Challenges and Opportunities. I: Education in Eastern Europe and Eurasia. Utgitt av Nadiya Ivanenko. London; New York: Bloomsbury Academic. Side 47-64. Les artikkelen i Internet Archive