Costa Ricas geografi

Costa Rica består av en kystslette adskilt av høye fjell som danner kjedene Cordillera Central og Cordillera de Talamanca. Fjellkjedene danner et vannskille mellom stillehavs- og atlanterhavskysten. Topografisk kan landet deles inn i tre regioner: Det sentrale høylandet, som strekker seg fra nordvest til sørøst, det fruktbare høylandsplatået Valle Central og den skogkledde karibiske kystsletten.

Elver som renner ut til Det karibiske hav er Colorado, Pacuare, Parismina, Reventazon og Sixaola. Elver som renner ut i Nicaraguasjøen eller elven San Juan er Sapoá, Frío, San Carlos og Sarapiquí. Elver som renner ut i Stillehavet er Abangares, Guacimal, Sierpe, Tempisque og Terraba.

Flere parallelle kjeder av den mellomamerikanske Cordillera ('fjellkjede') løper fra nordvest mot sørøst og dominerer landet; høyeste punkt er Cerro Chirripó i Cordillera de Talamanca, 3819 meter over havet. I den nordlige og sentrale delen av landet finnes en rekke aktive vulkaner, deriblant Irazú (3432 moh.) og Turrialba (3329 moh.). Både vulkanutbrudd og jordskjelv er vanlig.

Mellom fjellkjedene ligger Valle Central, et høyfjellsplatå i 1000–1500 meters høyde, dekket med fruktbart vulkansk jordsmonn. Økonomisk er dette den viktigste regionen, med mesteparten av kaffeproduksjonen og halvparten av landets befolkning. Her ligger fire av landets seks viktigste byer.

Det karibiske lavlandet er sumpig og skogdekket, og utgjør omkring ¹/₃ av landets areal. Lavlandet langs Stillehavet er smalere, spesielt sørøst for Nicoyahalvøya.

Costa Rica er velkjent for sine nasjonalparker, som utgjør hele tolv prosent av landet og som har ført til at mange av landets naturperler er skånet for kommersiell utnyttelse. Hele Kokosøya med deler av havområdene omkring (til sammen 32 km²) er naturpark og står på UNESCOs verdensarvliste. Nasjonalparken La Amistad, en del av Talamancafjellene og verneområdet Guanacaste, står også på listen.