Landområde som blir satt av til eksklusiv bruk for «innfødte» eller etterkommere av en såkalt urbefolkning. Reservatene er karakteristiske produkter av europeisk koloniseringspolitikk. Etter hvert som erobring og ekspansjon gjorde det hensiktsmessig å fordrive den lokale befolkningen fra territorier som kolonimakten ønsket å utnytte, ble det opprettet reservater, og stammer og folkegrupper ble tvangsflyttet til disse.

I 1763 utstedte den britiske regjeringen en proklamasjon om planer for et indiansk område vest for Appalachene i Nord-Amerika. Ifølge denne skulle det være forbudt å annektere eller kjøpe indiansk jord. Det ble slått fast at de indianske nasjonene var suverene og uavhengige, med fulle rettigheter til egne besittelser. Men allerede i 1786 begynte Canada og det nylig frigjorte USA å konsentrere indianerne i reservater. Proklamasjonen av 1763 ble ignorert, indiansk land ble annektert eller «kjøpt» på forskjellig vis og eierne forvist til mindre attraktive strøk. I løpet av hundre år måtte indianerne avstå mesteparten av sine jakt- og dyrkningsområder. Så sent som i 1890 hadde indianerne råderett over til sammen 140 mill. acres (et område så stort som Texas), hovedsakelig i form av reservater. Siden da har de mistet ytterligere ca. 2/3 av landområdene.

På 1900-tallet har det vært gjort forsøk på å få indianerne til å oppgi sin stamme-identitet og dele reservatene opp i private eiendommer. Dette har imidlertid snarere bidratt til en revitalisering av indianske tradisjoner og verdier og en styrking av stammerådene. Men fortsatt er problemene mange og store. I dag (2006) bor nesten halvparten av indianerne i USA i reservater. Ytterst få av disse områdene gir tilstrekkelig næringsgrunnlag, enten det gjelder tradisjonell tilpasning eller andre, «moderne» måter å livberge seg på.

Også i Sør-Amerika har det, særlig på 1900-tallet, funnet sted en fordrivning av indianere fra distrikter som nasjonale og internasjonale interesser har lagt beslag på. Både i Brasil og Peru finnes det reservater (reservas), og det planlegges flere. For enkelte folkegrupper har dette allerede vist seg å få katastrofale følger, både på grunn av en raskere spredning av smittsomme sykdommer og fordi næringsgrunnlaget svikter totalt. I en regnskogsøkologi vil en reservatpolitikk lett innebære en tvangstrøye for befolkningen, og det tildelte området kan vise seg i siste instans ikke å representere noe særlig annet enn en gravplass.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.