reservat

Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde urfolkene i Nord-Amerika mistet det meste av sine områder. Resten ble tildelt små reservater. Bildet viser innkjøringen til Duck Valley-reservatet på grensen mellom Idaho og Nevada i USA. Duck Valley er et av et dusin reservater i denne regionen som ble opprettet mellom 1877 og 1911 for shoshoner (samt mindre grupper av andre beslektede urfolk) etter at fangstmenn og nybyggere fra det østre USA hadde presset dem vekk fra sine opprinnelig områder. Den amerikanske hæren spilte en viktig rolle i koloniseringen av den nordvestre delen av USA ved å krige mot alle grupper som satte seg til motverge. 410 shoshoner mistet livet i Bear River-massakren i 1863.

Reservat er et landområde som blir satt av til eksklusiv bruk for «innfødte» eller etterkommere av en såkalt urbefolkning. Reservatene er karakteristiske produkter av europeisk kolonialismeseringspolitikk. Etter hvert som erobring og ekspansjon gjorde det hensiktsmessig å fordrive den lokale befolkningen fra territorier som kolonimakten ønsket å utnytte, ble det opprettet reservater, og stammer og folkegrupper ble tvangsflyttet til disse.

Faktaboks

uttale:
reservˈat

Nord-Amerika

I 1763 utstedte den britiske regjeringen en proklamasjon om planer for et indiansk område vest for Appalachene i Nord-Amerika. Ifølge denne skulle det være forbudt å annektere eller kjøpe indiansk jord. Det ble slått fast at de indianske nasjonene var suverene og uavhengige, med fulle rettigheter til egne besittelser. Men allerede i 1786 begynte Canada og det nylig frigjorte USA å konsentrere indianerne i reservater. Proklamasjonen av 1763 ble ignorert, indiansk land ble annektert eller «kjøpt» på forskjellig vis og eierne forvist til mindre attraktive strøk. I løpet av hundre år måtte indianerne avstå mesteparten av sine jakt- og dyrkningsområder. Så sent som i 1890 hadde indianerne råderett over til sammen 140 millioner acres (et område så stort som Texas), hovedsakelig i form av reservater. Siden da har de mistet ytterligere rundt to tredjedeler av landområdene.

På 1900-tallet har det vært gjort forsøk på å få indianerne til å oppgi sin stamme-identitet og dele reservatene opp i private eiendommer. Dette har imidlertid snarere bidratt til en revitalisering av indianske tradisjoner og verdier og en styrking av stammerådene. Men fortsatt er problemene mange og store. I 2006 bodde nesten halvparten av indianerne i USA i reservater. Ytterst få av disse områdene gir tilstrekkelig næringsgrunnlag, enten det gjelder tradisjonell tilpasning eller andre, «moderne» måter å livberge seg på.

Sør-Amerika

Også i Sør-Amerika har det, særlig på 1900-tallet, funnet sted en fordrivning av indianere fra distrikter som nasjonale og internasjonale interesser har lagt beslag på. Både i Brasil og Peru finnes det reservater (reservas), og det planlegges flere. For enkelte folkegrupper har dette allerede vist seg å få katastrofale følger, både på grunn av en raskere spredning av smittsomme sykdommer og fordi næringsgrunnlaget svikter totalt. I en regnskogsøkologi vil en reservatpolitikk lett innebære en tvangstrøye for befolkningen, og det tildelte området kan vise seg i siste instans ikke å representere noe særlig annet enn en gravplass.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg