Økonomi og næringsliv i Costa Rica

Costa Rica har tradisjonelt vært svært avhengig av kaffe- og bananeksporten. Fra siste del av 1970-årene sank prisene på jordbruksvarer samtidig som prisen på olje steg. Dette bidrog til en kraftig svekkelse av økonomien, med bl.a. økt arbeidsløshet og store underskudd i handelsbalansen med utlandet som følge. Fra tidlig i 1990-årene har økonomien bedret seg med tilpasninger etter Det internasjonale valutafondet (IMF) og nedbygging av en del sosiale goder. Servicesektoren har økt i senere år, og bidrog i 2001 med vel 60 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) og hadde i 1997 56 % av sysselsettingen. Mange av servicearbeidsplassene er innenfor turistnæringen. Costa Rica har blitt et populært turistmål og er et foregangsland innen økoturisme, og turismen er landets viktigste kilde til utenlandsk valuta. Costa Rica ble i 2001 besøkt av over 1,1 mill. turister, de fleste fra Canada og USA. Fra siste del av 1990-årene har produksjon av datautstyr også vært en viktig inntektskilde. BNP var i 2000 3960 USD per innb.

Jordbruket danner basisen i landets økonomi, og sysselsetter (sammen med skogbruk og fiske) 15 % av yrkesbefolkningen og står for 15 % av BNP; jordbrukets andel av sysselsettingen og BNP er imidlertid synkende. Ca. 10 % av landets arealet er dyrket mark, mens 46 % er beitemark. De viktigste jordbruksarealene finnes på Meseta Central. Her produseres mesteparten av landets kaffe, meieriprodukter og sukker, samt matvarer som bønner, mais og poteter. Kaffen dyrkes for det meste på små gårder (fincas) på vulkansk jord opp til ca. 1300 meters høyde. Produksjonen lå i 2001 på ca. 166 000 tonn. Banandyrkingen har vært dominert av amerikanske selskaper (United Fruit Company), og drives på store plantasjer i det karibiske lavlandet og rundt Golfo Dulce på stillehavskysten. For øvrig satses det på mer variert jordbruksproduksjon, bl.a. ananas, appelsiner, ris og prydplanter. Kvegnæringen er betydelig, spesielt i Guanacaste lengst nordvest i landet og i regnskogen i nord, mot Nicaragua. Kvegnæringen foregår i store enheter som har skapt sosiale forhold som man finner på storgodsene, haciendas, andre steder i Latin-Amerika og som står i kontrast til Costa Ricas tradisjonelle smågårder.

Skogsdriften er ubetydelig, til tross for at skog dekker 1/3 av arealet og omfatter verdifulle treslag som rosentre, seder og mahogni. En del fiske, hovedsakelig i Stillehavet.

Det utvinnes litt gull og havsalt, og landet har små forekomster av jernmalm og svovel. Betydelige forekomster av bauxitt er funnet i Boruca-området i den sørlige delen av landet; et aluminiumverk er under bygging. Mindre funn av petroleum er gjort i Valle Talamanca.

Produksjonen av elektrisk kraft var i 1999 6200 mill. kWh, og forbruket av energi er generelt lavt. Produksjonen av vannkraft er under rask utbygging, og dekker 82 % av elektrisitetsforbruket.

Industri og bergverk står for ca. 23 % både av sysselsettingen og av BNP (2001). Industrien er forholdsvis lite utviklet og består vesentlig i foredling av jordbruksprodukter samt tekstil-, kjemisk og plastindustri. Det ble i 1998 startet produksjon av datautstyr i regi av det amerikanske selskapet Intel. Den økonomiske veksten som har funnet sted i Costa Rica de senere årene, bl.a. med vekst i BNP på 2,8 % i 2000, skyldes i stor grad eksport av data- og telekommunikasjonsutstyr fra såkalte frisoner. Industriveksten generelt hemmes bl.a. av et lite hjemmemarked, og industriproduksjonen er nesten helt konsentrert til Meseta Central.

Utenriksøkonomien preges av store underskudd, og Costa Rica har en betydelig utenlandsgjeld. Av eksportverdien i 2001 utgjorde bananer 10 % og kaffe 2,5 % (eksporten fra frisonene er holdt utenfor). Dette er en nedgang fra 1998 da bananer utgjorde 18,8 % og kaffe 12,4 % av eksportverdien. Nedgangen skyldes dels synkende priser på verdensmarkedet, dels ødelagte avlinger og sykdommer, men også omlegging av kaffeproduksjonen fra lavkvalitets til høykvalitetskaffe. Importen består av industrivarer, maskiner, kjemikalier og drivstoff. Costa Rica handler mest med USA, Tyskland, Guatemala og Italia. Costa Rica er medlem av Det sentralamerikanske fellesmarked.

Jernbanen, som drives av staten, forbinder hovedstaden San José med havnebyene Limón ved Karibiske hav og Puntarenas ved Stillehavet. Jernbanelinjen var den første som ble anlagt i Mellom-Amerika i 1860-årene og har en totallengde på ca. 950 km. Veinettet er på drøye 35 000 km, innbefattet en sektor av den panamerikanske hovedveien. Det er motorvei fra Alajuela til Limón. Den viktigste internasjonale lufthavnen (Juan Santamaría) ligger ca. 20 km fra San José. Internasjonal lufthavn også ved Liberia (Daniel Oduber Quirós). De viktigste havnebyene er Limón/Moín på den karibiske kysten for utførsel av bananer; Caldera og Puntarenas på stillehavskysten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.