Papaya. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

papaya

Papaya. Vanlig papaya.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Papaya
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Papaya er planteslekten Carica i familien Caricaceae, som er beslektet med fiolfamilien.

Faktaboks

Uttale
papˈaya
Etymologi
fra spansk papaya; trolig opprinnelig fra et karibisk språk
Vitenskapelig navn
Carica
Beskrevet av
Carl von Linné

45 arter finnes i tropisk Amerika. Viktigste art er vanlig papaya eller melontre (latinsk navn: Carica papaya), er et palmeliknende tre som blir opptil åtte meter høyt. Bladene er store og håndflikete og sitter som en stor bladdusk i toppen med små hvite blomster.

Arten har egne hanntrær og hunntrær. Fruktene er store, opptil seks kilo, og sitter i klynger på den øvre delen av stammen. De er pæreformede og melonlignende, med gulgrønt, tynt, glatt skall som ikke spises. Fruktkjøttet er gulrødt. De små sorte kjernene i midten fjernes. Papaya har en søt, fyldig smak som minner om en blanding av pærer og vanlig melon.

Papayatreet kommer opprinnelig fra Karibia, Sør- og Mellom-Amerika.

Papaya inneholder enzymet papain, noe vitamin A (17 mikrogram/100 gram) og mer vitamin C enn appelsin (62 milligram/100gram). Den stammer fra Vestindia, men dyrkes nå overalt i tropene.

Kantpapaya eller babaco (Carica pentagona) har avlange, femkantete frukter som går fra grønn til gul farge ved modning. Den har kremhvitt, saftig fruktkjøtt uten stener, og spiselig skall. Hovedsakelig dyrkes den på New Zealand og i Sør-Europa. Kantpapaya spises frisk, konservert eller presset til saft.

Fjellpapaya (latinsk navn:Carica pubescens) er en hardfør art med plommestore, faste frukter som spises kokt eller sukret.

Bruk

Frøene kan tørkes, males og brukes som peppererstatning. Umoden frukt brukes i Sørøst-Asia til å smaksette karriretter og stuinger, og virker samtidig som mørningsmiddel for kjøtt. Moden frukt spises på samme måte som melon, i desserter og fruktsalat. Bladene kan kokes og spises som grønnsak.

Papaya inneholder stoffet papain, som brukes i mørningsmiddel.

Historie

På øyene i Karibia ble te av bladene drukket for å beskytte mot malaria. Slavene brukte papaya som prevensjon og abortmiddel for at barn ikke skulle bli født inn i slaveriet. Spesielt umoden frukt, i store doser, var virksom. Også papayafruktens evne til å mørne kjøtt har vært kjent og utnyttet av lokalbefolkningen i Sør- og Mellom-Amerika fra langt tilbake i tid.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

papaya
Carica
GBIF-ID
2874482

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg