Papaya. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

papaya

Papaya. Vanlig papaya.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Papaya
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Papaya er planteslekten Carica i familien Caricaceae, som er beslektet med fiolfamilien.

Faktaboks

Uttale
papˈaya
Etymologi
fra spansk papaya; trolig opprinnelig fra et karibisk språk

45 arter finnes i tropisk Amerika. Viktigste art er vanlig papaya eller melontre (latinsk navn: Carica papaya), som er en 3–8 meter høy treart med rank stamme og en stor bladdusk i toppen. Arten har egne hanntrær og hunntrær. Fruktene sitter i klynger på den øvre delen av stammen. De er pæreformede og melonlignende, med gulgrønt, tynt, glatt skall som ikke spises. Fruktkjøttet er gulrødt. De små sorte kjernene i midten fjernes. Papaya har en søt, fyldig smak som minner om en blanding av pærer og vanlig melon.

Papaya inneholder enzymet papain, noe vitamin A (17 mikrogram/100 gram) og mer vitamin C enn appelsin (62 milligram/100gram). Den stammer fra Vestindia, men dyrkes nå overalt i tropene.

Kantpapaya eller babaco (Carica pentagona) har avlange, femkantete frukter som går fra grønn til gul farge ved modning. Den har kremhvitt, saftig fruktkjøtt uten stener, og spiselig skall. Hovedsakelig dyrkes den på New Zealand og i Sør-Europa. Kantpapaya spises frisk, konservert eller presset til saft.

Fjellpapaya (latinsk navn:Carica pubescens) er en hardfør art med plommestore, faste frukter som spises kokt eller sukret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg