higgsboson

CERN. Det intereuropeiske anlegget for partikkel- og kjernefysikk i Meyrin, nær Genève. Den store ringen viser den 27 km lange LHC-tunnelen. Denne ble brukt i forbindelse med oppdagelsen av higgsbosonet.

Av /NTB Scanpix ※.

Higgsbosonet (også kalt higgspartikkelen) er en elementærpartikkel, som ifølge standard elektrosvak teori er indirekte ansvarlig for at alle elementærpartiklene har masse. Litt forenkla kan en si at alle elementærpartiklene kan absorbere noe av energien som er assosiert med higgspartikkelen og dermed framstå som massive. Denne måten å forklare partikkelmasser på kalles gjerne higgsmekanismen, etter den britiske fysikeren Peter Higgs. Higgs og belgieren Francois Englert (sammen med Robert Brout) foreslo denne forklaringa på partikkelmassene uavhengig av hverandre i 1964. I 2013 fikk de Nobelprisen i fysikk for arbeidet sitt.

Faktaboks

Også kjent som

higgspartikkel, Higgs-boson

Ved det felles europeisk partikkelfysikk-laboratoriet ved CERN i Genève har en i flere år prøvd å påvise eksistensen av higgsbosonet. I juli 2012 kunne CERN annonsere at Higgs-bosonet var påvist ved ATLAS- og CMS-eksperimentene ved LHC-maskinen (Large Hadron Collider). Mange norske fysikere har deltatt i ATLAS-eksperimentet og har dermed bidratt til oppdagelsen av Higgspartikkelen. Higgsbosonet er elektrisk nøytral og har ikke spinn.

Fra en teoretisk synsvinkel snakker en om higgsfeltet med flere komponenter, hvor den ene av disse komponenten svarer til higgspartikkelen. Tre andre svarer til massene til de tunge bosonene Z og W (ett med positiv og ett med negativ ladning). I tillegg kommer vakuumverdien til higgsfeltet som gir masse til fermionene, som leptoner og kvarker. Higgsfeltet er også indirekte ansvarlig for bruddet på symmetrien mellom materie og antimaterie som finns i Standardmodellen for partikkelfysikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg