Albert Einstein som ung kontorassistent ved det sveitsiske patentkontoret.

NASA. begrenset

Albert Einstein, født i Ulm i Tyskland, tysk-sveitsisk-amerikansk fysiker. En av historiens største vitenskapspersoner. Han flyttet til USA i 1933 på grunn av jødeforfølgelsene, men også sin pasifisme. Han utviklet den spesielle relativitetsteorien  (1905) og den allmenne (1915) relativitetsteorien. Ligningen E = mc2, Einsteins lov om ekvivalensen mellom masse og energi, ledet til utviklingen av fisjon. I 1939 gjorde Einstein og andre amerikanske forskere president Roosevelt oppmerksom på kjerneenergiens muligheter, noe som førte til den amerikanske utviklingen av atombomben. Einstein søkte å opplyse allmennheten om hvordan kjernevåpen hadde forandret verdenssituasjonen og om at de aldri måtte bli brukt igjen. I 1930-årene hadde han deltatt aktivt i debatten om forholdet mellom jøder og arabere i Palestina. I 1952 ble han tilbudt å bli Israels annen president, men avslo. Einstein mottok Nobelprisen i fysikk i 1922.

Etter at hans jødiske foreldre flyttet til Italia 1894, begynte han på skole i Sveits, hvor han tok eksamen ved Den polytekniske skole i Zürich 1901 og ble sveitsisk statsborger s.å. De følgende år arbeidet han som assistent på et patentkontor, da han ikke kunne finne noen ledig lærerstilling. Han tok doktorgraden 1905, ble privatdosent i Bern 1908, professor i teoretisk fysikk i Zürich 1909, i Praha 1911 og på ny i Zürich 1912. 1914–32 var han professor og direktør for Kaiser Wilhelm-Institut für Physik i Berlin, og ble da på ny tysk statsborger. Etter et opphold i California i USA 1932–33 stoppet han på hjemveien i Belgia pga. Hitlers maktovertagelse og jødeforfølgelsene i Tyskland, levde deretter en kort tid i England, før han emigrerte til USA. 1933–55 var han professor ved Institute for Advanced Study i Princeton. Amerikansk statsborger fra 1940.

Einstein fikk Nobelprisen for 1921 for arbeider i teoretisk fysikk, spesielt for sin oppdagelse av loven for den fotoelektriske effekt. 1925 mottok han Copley-medaljen og 1926 Royal Astronomical Societys gullmedalje, begge som anerkjennelse av hans relativitetsteori.

Einsteins første arbeider handlet om jernets magnetiske forhold. 1903 gav han en ny, fullstendig teori for de brownske bevegelser, som har fått stor betydning på mange områder i fysikken. 1905 fant han loven for fotoelektrisk effekt, og i en rekke arbeider fra 1905, 1906, 1909 og 1911 utviklet han sin lyskvant-teori, som går ut på at lysstråling i visse henseender må tenkes som partikler. 1907 fant han, ved en konsekvent anvendelse av Plancks kvantehypotese, loven for den spesifikke varmekapasitets variasjon med temperaturen. I en berømt liten avhandling utledet han 1917 loven for den svarte strålingens spektralfordeling ved hjelp av Bohrs atommodell istedenfor ved Plancks oscillator. Dette arbeid danner, ved siden av Bohrs korrespondanseprinsipp, grunnlaget for forbindelsen mellom kvantefysikk og klassisk fysikk, og i statistisk mekanikk førte det til den såkalte Bose–Einstein-statistikk.

Mest kjent er Einstein blitt for sin relativitetsteori. 1905 offentliggjorde han den spesielle relativitetsteorien og 1916 den generelle relativitetsteorien. Siden gjorde han en rekke forsøk på å finne frem til en enhetsteori, dvs. en generell feltteori hvor både gravitasjonsfenomener og elektromagnetiske fenomener kan forstås ut fra samme grunnleggende prinsipper. Hans siste bidrag til en slik teori kom 1949. 1920 gjestet Einstein Universitetet i Oslo og holdt forelesninger om relativitetsteorien.

Einstein var pasifist og protesterte i begynnelsen av den første verdenskrig mot et manifest fra tyske vitenskapsmenn som forsvarte tyskernes invasjon av Belgia. Under hele krigen var han kritisk innstilt overfor det tyske regime, og etter krigen ble han en ivrig talsmann for Folkeforbundet. Som en forkjemper for individuell frihet ble han aktiv motstander av nazismen, samtidig som nazistene angrep ham og hans teorier fordi han var jøde. Til tross for sin pasifistiske holdning ble han allerede tidlig i 1930-årene overbevist om at nazistene måtte stanses for enhver pris, også ved våpenbruk.

Ved begynnelsen av den annen verdenskrig var det klart at det teoretiske grunnlaget for å lage en atombombe var til stede. Etter henstilling fra andre fysikere sendte Einstein 1939 et personlig brev til USAs president Roosevelt om dette. I brevet gjorde han oppmerksom på faren som forelå hvis tyskerne skulle komme først med et slikt våpen, og han bad presidenten ta forholdsregler for å hindre dette. Brevet bidrog til at den amerikanske regjeringen begynte å organisere arbeidet med å utvikle atombomben. Selv ble Einstein ikke knyttet til dette arbeidet, men han deltok som rådgiver ved andre militære forskningsprosjekter.

Etter krigen gikk han sterkt imot fortsatte forsøk med kjernefysiske våpen og arbeidet for internasjonal åpenhet i forskningen. Han ble 1947 formann for Emergency Committee of Atomic Scientists, en sammenslutning av amerikanske vitenskapsmenn som ønsket å informere om farene ved bruk av kjernefysiske våpen og arbeide for avskaffelse av krig og internasjonal kontroll av kjerneenergi.

Einstein var sionist og deltok sammen med C. Weizmann i arbeidet for det hebraiske universitetet i Jerusalem, men avslo 1933 et tilbud om å komme dit for å bygge opp en fysikkavdeling. Likeledes avslo han 1952 et tilbud om å etterfølge Weizmann som president i Israel.

Av Einsteins mange bøker foreligger på norsk bl.a. Fysikken som virkelighetens eventyr (1939, av Einstein og Infeld), Tanker og meninger fra mine siste år (1950), Relativitetsteorien, en populær og ajourført fremstilling (1968), Relativitetsteorien og selvbiografiske notater (2000).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.