Et optisk prisme er gjennomsiktig og har to eller flere plane, polerte sideflater. I enkle, tosidige prismer støter de to plane flatene sammen langs den brytende kanten. Et plan vinkelrett på den brytende kanten kalles et hovedsnitt. En lysstråle som faller inn mot prismet i et hovedsnitt, vil være i dette også etter brytning. Hvis prismet har større brytningsindeks enn mediet omkring, f.eks. glassprisme i luft, brytes lyset fra den brytende kanten. Avbøyningen er minst når lyset går inn og ut under samme vinkel med de to flatene. Prismet står da i hovedstilling. Prismets brytningsindeks kan beregnes av avbøyningen i denne stillingen. Fordi avbøyningen avhenger av lysets bølgelengde, brukes prismer for frembringing av fargespektrum og for oppløsning av lys i spektralapparater.

Prismer med flere plane flater kan oppfattes som sammensatt av enkle prismer. De har utstrakt anvendelse i optiske instrumenter. Ved å sette sammen prismer av forskjellige glass-sorter kan fargespredningen til en viss grad oppheves (akromatisk linsesystem), noe som anvendes bl.a. i kikkerter. For spesielle formål lages prismer av dobbeltbrytende krystaller, Dove-prisme og Rochon-prisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.