Supersymmetri, symmetri mellom fermioner og bosoner, slik at det til hvert fermion (med spinn ½) skal finnes et tilsvarende boson (med spinn null) som ellers har samme egenskaper, f.eks. ladninger, som fermionet. Noen slik eksakt symmetri finnes ikke i naturen, f.eks. eksisterer det ikke noe boson med samme masse og ladning som elektronet. Likevel kan symmetrien vise seg å ha noe for seg dersom den er brutt på en slik måte at slike supersymmetriske partikler finnes, men er så tunge at de ikke har blitt oppdaget ennå.

Innenfor elementærpartikkelfysikken har både teoretikere og eksperimentalister i 1980- og 1990-årene vært opptatt av mulighetene for at slike partikler finnes. Hittil hypotetiske modeller har vært konstruert som utvidelser av etablert teori kalt standardmodellen. Det er teoretiske argumenter for at supersymmetriske partikler eksisterer med masser omkring 100–300 GeV/c2. Men fram til 2016 er det ikke eksperimentelle holdepunkter for at de finnes. Likevel er det fra teoretisk side sterke argumenter for at en konsistent teori for kvantegravitasjon må være supersymmetrisk. Dette vil i så fall si at en teori som forener alle typer krefter i en felles teori, må være supersymmetrisk. Men vi vet ikke ved hvilken energiskala supersymmetri eventuelt vil opptre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.