elektrisk ladning

Elektrisk ladning er en egenskap ved et et legeme som gjør at det påvirkes av en elektrisk kraft når det plasseres i et elektrisk felt.

Elektrisk strøm er ladning i bevegelse.

Elektrisk ladning eksister med to fortegn, positiv og negativ ladning. Et elektron har én negativ elementærladning og protoner har én positiv elementærladning.

Et legemes ladning er lik summen av ladningene til partiklene det består av. Legemet sies å være elektrisk ladd hvis det har et overskudd eller underskudd av elektroner i forhold til protoner. Er det flere elektroner enn protoner er legemet negativt ladd. Er det underskudd på elektroner er legemet positivt ladd. Dersom et legeme inneholder like mange elektroner og protoner sies legemet å være ‘nøytralt’.

Ladninger med samme fortegn frastøter hverandre, og ladninger med motsatt fortegn tiltrekker hverandre. Derfor krever det energi å separere positiv og negativ ladning.

Når batterier lades tilføres de energi slik at det oppstår kjemiske prosesser som separerer ladning. Dermed blir det overskudd av positiv ladning på den positive polen og overskudd av negativ ladning på den negative polen.

I skyer kan bevegelser av haglpartikler forårsake at positiv og negativ ladning blir separert slik at den øverste delen av en sky blir positivt ladd mens den nederste blir negativt ladd. Da kan det skje voldsomme utladninger mellom ulike deler av skyene eller mellom den nederste delen av en sky og bakken, slik at det oppstår kraftige gnister – lyn med en sterk elektrisk strøm.

Vi kan merke statisk elektrisitet og få støt dersom vi for eksempel gnir hendene mot et gelender med plastbelegg når vi går i en trapp. Da river vi løs elektroner slik at fingrene våre blir ladde. Når vi da tar på noe kan vi få et elektrisk støt, og vi kan se og høre at det går en liten gnist mellom en finger og legemet vi tar på.

Ladning er kvantisert (se kvant). Det betyr at ladningen til et legeme alltid er lik et helt antall elementærladninger. SI-enheten for ladning er 1 coulomb. Elementærladningen er 1,6·10-19 coulomb (tall på standardform). I SI-systemet er en coulomb lik en amperesekund.

Elektrisk strøm er ladning i bevegelse. Ampere er SI-enheten for elektrisk strøm. Når det er en strøm på 1 ampere i en ledning, passerer en ladning på 1 coloumb per sekund et tverrsnitt av ledningen.  

I teoretisk partikkelfysikk antas det at protoner og nøytroner dannes av mindre elementærpartikler, kvarker, med ladning 1/3 eller 2/3 av proton- eller elektronladningen.

Størrelsen elektrisk ladning ble opprinnelig innført i fysikken av den franske fysikeren C. A. Coulomb i 1785 da han formulerte loven om kraftvirkningen mellom ladde partikler.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.