Entropi, viktig størrelse i både fysikk og kjemi, innført av den tyske fysiker Rudolph Clausius i 1865 for å gi en systematisk sammenfatning av flere generasjoners forskning omkring dampmaskiner og termodynamikkens 2. hovedsetning.

Entropi (symbol S) er en tilstandsfunksjon for et system. Hvis to reservoarer for indre energi har forskjellig temperatur og kommer i kontakt med hverandre, får man en energitransport fra det varmeste til det kaldeste reservoaret. Denne energitransporten kalles varme. Ved en slik prosess vil begge reservoarene endre entropi. Entropiendringen er definert som avgitt eller mottatt varme dividert med reservoarets absolutte temperatur. Hvis varmen Q går ut av det varmeste reservoaret, som har temperaturen T1, får det et entropitap ΔS1 = Q/T1. Samme varmen Q går inn i det kaldeste reservoaret, som har temperaturen T2, og dette får da en entropiøkning ΔS2 = Q/T2. Siden T1 er større enn T2, blir entropiøkningen til reservoaret som mottar varme, større enn entropiminskingen til resevoaret som avgir varme. Det blir derfor en økning i den totale entropi. Siden varme i alle naturlige prosesser alltid går fra steder med høyere temperatur til steder med lavere temperatur, og ikke omvendt, vil alle varmeoverføringer føre til stadig økende entropi i universet. Dette kalles varmelærens 2. lov. Ifølge denne loven eksisterer ingen fysiske prosesser som kan gjøre at entropien til isolerte systemer avtar.

Entropi er av stor betydning ved tekniske anvendelser av varmelæren, og varmelærens 2. lov har viktige konsekvenser når det gjelder konstruksjon av maskiner. Maskiner med størst virkningsgrad gir minst økning av den samlede entropi. Entropiendring per kilogram og per grad er målt for mange stoffer og satt opp i tabeller, som brukes ved konstruksjon av varmekraftmaskiner, motorer, kjøleskap, frysebokser o.l.

Entropi har også stor betydning for å forstå kjemiske reaksjoner bedre.

Den østerrikske fysiker Ludwig Boltzmann (1844–1906) knyttet begrepet entropi sammen med sannsynlighet og viste at en økning i entropien er ensbetydende med at et system går fra en makroskopisk tilstand med mindre sannsynlighet til en tilstand med større sannsynlighet. Han viste også at entropien S, slik den var definert av Clausius, er lik den naturlige logaritmen til antall mulige mikroskopiske tilstander w for systemet (antall ulike molekylære arrangementer som gir samme makroskopiske tilstand) multiplisert med en konstant k (boltzmannkonstanten): S = k·ln w. Termodynamikkens 2. hovedsetning er da et uttrykk for at alle prosesser i isolerte systemer går fra en tilstand med mindre sannsynlighet til en tilstand med større sannsynlighet.

Når et system prepareres, slik at ulike deler av systemet har forskjellig temperatur, har man mer informasjon om systemet enn når det er i temperaturlikevekt. En utvikling av systemet mot temperaturlikevekt gir økende entropi og innebærer samtidig at man taper informasjon om systemet. Den franske fysiker Léon Brillouin tolket derfor entropi som et mål for manglende informasjon om et system. Termodynamikkens 2. hovedsetning kan da oppfattes som et uttrykk for at alle fysiske prosesser i et isolert system fører til tap av informasjon om systemet. Se også informasjonsteori.

For å understreke sammenhengen mellom entropiøkning og tidens retning, har den britiske astrofysiker A. Eddington innført betegnelsen «tidens pil» for entropien. De fleste lover i fysikken sier ingenting om hvilken vei en prosess går, f.eks er beskrivelsen av en kastebane den samme begge veier, tidsforløpet kan gjerne gå bakover. Termodynamikkens 2. hovedsetning sier imidlertid at alle prosesser går en slik vei at universets entropi øker.

Det knytter seg betydelig filosofisk interesse til termodynamikkens 2. hovedsetning fordi den gir uttrykk for at alle termodynamiske prosesser medfører en temperaturutjevning. Disse prosessene må derfor opphøre når temperaturen alle steder er blitt den samme, dvs. når entropien har nådd sitt maksimum (varmedød). Det er også fremsatt en rekke hypoteser om prosesser hvor denne hovedsetning ikke skulle gjelde. Bl.a. har man tenkt seg at biologiske prosesser kunne bryte med setningen, men man har til nå ingen grunn for en slik antagelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. mars 2011 skrev Kenneth Winnem

I teksten om termodynamikk står følgende:

"med mindre sannsynlighet til en tilstand med større sannsynlighet"



Bruken av sannsynlighet er ukjent for meg. Hvor finner jeg forklaring.

28. mars 2011 svarte Øyvind Grøn

Hei Kenneth Winnem!

Det er alltid mange mikroskopiske tilstander for molekylene i en gass som svarer til en makroskopisk tilstand. Hvis du har en gass der det er lav temperatur til venstre i gassen og høy temperatur til høyre, går det an å vise matematisk at antall mikroskopiske tilstander er flere i en slutt tilstand der temperaturen er jevnet ut enn i en slik begynnelsestilstand. I denne forstand er slutt tilstanden med en utjevnet temperatur mer sannsynlig enn begynnelsetilstanden med forskjellig temperatur i hver ende av gassen.

Vennlig hilsen

Øyvind Grøn

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.