væske

En væske kan dannes ved å smelte et faststoff, som for eksempel når is smelter og blir til vann ved 0 °C. I et faststoff sitter atomene eller molekylene i faste posisjoner i forhold til hverandre. Når man øker temperaturen, vil atomene eller molekylene vibrere stadig sterkere, og til slutt vil svingningene være så store at stoffet ikke lenger er fast. Stoffet har da gjennomgått en faseovergang fra faststoff til væske. En væske har et avgrenset volum, men ingen fast form. Den vil derfor tilpasse seg de kreftene som virker på den. Dersom man heller en væske i et glass, vil den tilpasse sin form etter glasset.

Dersom man varmer væsken ytterlige opp til sitt kokepunkt, vil den gjennomgå en ny faseovergang fra væske til gass. Vann koker ved 100 °C.

Væskers bevegelse beskrives i fluidmekanikken, og er bestemt av ytre krefter som for eksempel tyngdekraften, friksjonskrefter mellom væsken og det stoffet den flyter i, samt væskens indre motstandskrefter. En væskes viskositet er et mål på dens egen motstand mot bevegelse. Væsker som honning har stor viskositet, og vil være vanskeligere å sette i bevegelse enn væsker med mindre viskositet, som for eksempel vann. Viskositeten til en væske avtar vanligvis med temperaturen, slik at det blir lettere å bevege den jo større temperaturen er.

Mange vanlige væsker som vann har en viskositet som ikke avhenger av hastigheten væsken settes i bevegelse med, og disse kalles newtonske væsker. Imidlertid finnes det også ikke-newtonske væsker som har en hastighetsavhengig viskositet. Et eksempel på dette er maling, som blir mer tyntflytende når man rører den rundt i malerspannet eller stryker den på en vegg.

Væsker blir ofte brukt som løsemiddel for å løse opp faste stoffer slik at de lettere kan gjennomgå kjemiske reaksjoner. Et eksempel på et vanlig løsemiddel er vann, som kan brukes til å løse opp natriumklorid. Et annet vanlig løsemiddel er aceton, som kan brukes til å løse opp og fjerne neglelakk eller lim. Væsker som vann har polare molekyler med stort dipolmoment og stor permittivitet, og brukes derfor til å løse opp andre polare stoffer som for eksempel natriumklorid. Dersom væskemolekylene ikke har et stort dipolmoment, er væsken klassifisert som upolar, og passer da best til å løse opp upolare stoff. Maling, lakk og lim består ofte av upolare væsker som best løses i andre upolare væsker som white spirit og toluen.

• aggregattilstand
• faseovergang
• viskositet