Heisenbergs usikkerhetsrelasjon

Heisenbergs usikkerhetsrelasjon er prinsippet om at det er en grense for hvor nøyaktig man kan måle atomære størrelser. Dette prinsippet ble først formulert av Werner Heisenberg i 1927.

Faktaboks

Uttale
hˈaizən-
Også kjent som

Heisenbergs uskarphetsrelasjon

Beskrivelse

Werner Heisenberg fikk Nobelprisen i fysikk i 1932 for sine grunnleggende arbeider i kvantemekanikk og for de anvendelser disse arbeidene ledet til.
Werner Heisenberg av . CC BY SA 3.0

Mer eksakt sier usikkerhetsrelasjonen at det i kvantemekanikken finnes bestemte par av fysiske størrelser, såkalt komplementære størrelser, og at to komplementære størrelser aldri kan bestemmes helt nøyaktig samtidig i samme eksperiment.

Eksempel

Et eksempel på komplementære størrelser er en partikkels posisjon, x, og dens bevegelsesmengde, p. Av usikkerhetsrelasjonen følger det at usikkerheten i en stedsbestemmelse, Δx, og usikkerheten i en samtidig bestemmelse av bevegelsesmengde, Δp, alltid må være større enn ℏ/2.

Mer presist er usikkerhetene Δx og Δp standardavvikene for disse størrelsene.

Betydning

Siden er en meget liten størrelse ( = 1,054·10–34 joule · sekund), spiller usikkerhetsrelasjonen ingen rolle ved praktiske målinger i dagliglivet, men kan observeres ved undersøkelser innen atom- og kjernefysikken.

Selv om Heisenbergs usikkerhetsrelasjon uttaler seg om usikkerhet i måleobservasjoner, har den ingenting å gjøre med at observasjonene eller instrumentene ikke er nøyaktige nok. Ifølge kvantemekanikken er relasjonen en konsekvens av eller et uttrykk for grunnleggende prinsipper i naturen. Den setter derfor også en grense for den menneskelige erkjennelse av naturen.

Denne antagelsen, som blant andre Niels Bohr var talsmann for og trakk filosofiske konsekvenser av, har vært dratt i tvil både av en del av hans samtidige, blant andre Albert Einstein, og av senere fysikere, men ingen av dem har klart å motbevise antagelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Karen Auestad

Fra artikkelen: «Produktet av måleusikkerheten i de to størrelsene kan aldri bli mindre enn ℏ (Plancks konstant, h, dividert med 2π).» Fra Rom Stoff Tid 2 (fysikk2 bok): «I kvantemekanikken er det en nedre grense for produktet av usikkerhetene når vi skal bestemme posisjon og bevegelsesmengde samtidig: delta x*delta p er større eller lik h/(4*pi) og energi og tid samtidig: delta t*delta E er større eller lik h/(4*pi)»

skrev Jan-Petter Hansen

Takk for denne tilbakemelding. Jeg har lagt inn faktoren 1/2 som jeg glemte.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg