Refleksjon er i fysikken det at et legeme eller en bølge blir kastet tilbake når det treffer en flate. Både en ball som spretter tilbake fra en vegg og en lysstråle som sendes tilbake fra et speil er eksempler på refleksjon.

Faktaboks

Uttale
refleksjˈon

Refleksjon av et legeme

Når en fullstendig elastisk kule støter mot en fullstendig elastisk, plan vegg, skjer refleksjon etter refleksjonsloven:

  • Innfallsvinkelen er lik refleksjonsvinkelen. Det vil si at bevegelsesretningen før og etter refleksjonen danner like store vinkler med en linje som er vinkelrett på den reflekterende flaten, innfallsloddet. Alle tre linjer ligger i ett plan.

Hvis støtet foregår med friksjon, modifiseres loven. Den modifiseres enda mer dersom kulen roterer (noe som ofte er tilfelle i tennis, biljard og fotball).

Refleksjon av en bølge

Christiaan Huygens beviste at refleksjonsloven også gjelder for bølger, det vil si at retningen for den innfallende bølgen og den reflekterte bølgen danner like store vinkler med innfallsloddet.

Refleksjon opptrer alltid ved bølgebevegelser når bølgen treffer grenseflaten mellom to medier hvor den beveger seg med forskjellige hastigheter. Fenomenet er årsak til ekko ved lyd og speiling ved lys.

Hvis flaten er matt, reflekteres strålene i forskjellige retninger. Det kalles diffus refleksjon eller spredning.

For at et legeme skal kunne reflektere bølger, må legemet være større enn en bølgelengde. I motsatt fall taler man om bøyning.

Refleksjon av lys fra en polert flate kan man fjerne nesten fullstendig ved å gi flaten et tynt overtrekk av et gjennomsiktig stoff, en antireflekshinne, med brytningsindeks som ligger omtrent midt mellom brytningsindeksen i de to stoffer som møtes.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg