Svak vekselvirkning, også kalt svak kjernekraft, kvantefysiske prosesser som foregår ved avstander av størrelsesorden 10–16 cm, og som opptrer med langt mindre sannsynlighet enn f.eks. elektromagnetiske prosesser. Typisk for svake prosesser er at det inngår et nøytrino. Henfall (desintegrasjoner) av partikler foregår ved svak vekselvirkning dersom konserveringslover forbyr dem å henfalle ved hjelp av elektromagnetisk eller sterk vekselvirkning. Den mest kjente svake prosessen er β-henfall, der et nøytron omdannes til et proton, et elektron og et nøytrino (i dette tilfellet et anti-elektron-nøytrino). Når et slikt nøytron befinner seg inni en atomkjerne, vil denne kjernen bli oppfattet som radioaktiv (β-stråling).

Svak vekselvirkning formidles av partikler kalt W- og Z-bosoner, på tilsvarende måte som fotoner (lyskvant) kan oppfattes som formidler av elektromagnetiske vekselvirkninger (krefter) mellom elektrisk ladede partikler. En forskjell er likevel at W- og Z-bosonene som utveksles i svak vekselvirkning er svært tunge (størrelsesorden 100 protonmasser), mens fotonet som utveksles i elektromagnetisk vekselvirkning, er masseløst. Ved store partikkelenergier (tilsvarende hvile-energien til W- og Z-bosonene) er det fruktbart å se elektromagnetiske og svake vekselvirkninger under ett, som en forent teori. Se elektrosvak teori, forent teori, elementærpartikkelfysikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.