Forskning, prosess som gjennom systematisk arbeid kan frembringe nye kunnskaper og økt viten. Forskning foregår hovedsakelig ved universiteter og høyskoler (som har forskning som hovedoppgave ved siden av undervisning), frittstående forskningsinstitutter og i næringslivets laboratorier som del av en industribedrift. Begrepet vitenskap brukes også særlig om den akademiske forskning.

Begrepet forskning kan være vanskelig å definere, og i praksis legges ofte ulike definisjoner til grunn. Siden 1963 har Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) operert med begrepet forskning og utviklingsarbeid, forkortet FoU, som grunnlag for en internasjonal, sammenlignbar statistikk for personale og økonomiske ressurser. OECDs definisjoner (Frascati-manualen) har vunnet innpass i den statistikken som brukes i mange forskningspolitiske dokumenter.

Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er definert som kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn, og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.

Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.

Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som bruker kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot det å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller mot det å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.

Les mer om metode.

Med forskningspolitikk menes de politiske avgjørelser som påvirker omfang, organisasjon, mål og funksjon for forsknings- og utviklingsinnsatsen i samfunnet. Begrepet innebærer ikke at saksfeltet alltid betraktes som ett beslutningsområde av de forskningspolitiske interessenter, og heller ikke at det er saksmessig lett å avgrense. Det er ofte et kontroversielt spørsmål hvilke saker som bør behandles som forskningssaker, og hvilke som snarere bør behandles som en del av andre saksfelter, f.eks. som sosialpolitikk, undervisningspolitikk, industripolitikk, energipolitikk, forsvarspolitikk m.m. Forskningspolitikken spenner altså over en rekke offentlige sektorer.

I Norge behandler et eget regjeringsutvalg større forskningspolitiske saker. Utvalget bistås spesielt av statsråden for Kunnskapsdepartementet og departementets forskningsavdeling. Også de øvrige departementene har klare forskningspolitiske oppgaver knyttet til finansiering og organisering av FoU-virksomheten innen departementets ansvarsområde. Dette prinsippet ble fastslått av regjeringen Bratteli i 1971. Til forskjell fra mange andre vestlige land har Norge ikke noe eget uavhengig rådgivningsorgan for forskningsspørsmål.

Se også forskningsråd.

Med forskningsetikk menes vurdering av forskning i relasjon til normer og verdier i samfunnet. Vurderingen omfatter både hvilke problemstillinger det forskes på, hvilke metoder som benyttes og på hvilke måter resultatene av forskningen kan tenkes anvendt. Områder som i vår tid er aktuelle for forskningsetisk vurdering, finnes særlig innen medisin, naturvitenskap og teknologi. Eksempler er forskning på spalting av atomet som resulterte i atombomben, men som også brukes til å produsere nyttig energi, og genteknologi som kan gjøre det mulig å endre menneskers arvelige egenskaper, råde bot på sykdommer og fremstille nye medikamenter.

I tillegg til at visse typer forskning i de fleste land er lovregulert og overvåket av myndighetene, er det også en systematisk forskningsetisk vurdering. I Norge har Kunnskapsdepartementet opprettet tre nasjonale forskningsetiske komiteer for henholdsvis samfunnsvitenskap og humaniora, naturvitenskap og teknologi og medisin. Disse trekker opp de prinsipielle retningslinjene for den forskningsetiske vurderingen og har også en generell rådgiveroppgave. Spørsmålet om å lovhjemle disse komiteene er under vurdering (2005).

Medisinsk forskning har et stort omfang. Det er derfor opprettet komiteer for medisinsk forskningsetikk i hver av landets helseregioner. Deres viktigste oppgave er å gi en forskningsetisk vurdering av prosjekter som omfatter forskning på mennesker. Retningslinjene for denne vurderingen er Helsinkideklarasjonen. Viktige momenter i vurderingen er forskningsprosjektets vitenskapelige metode, at ikke eksperimentet innebærer unødig eller uakseptabel risiko for forsøkspersonen, og at denne blir tilstrekkelig informert om forsøket og får anledning til å avgi et eventuelt samtykke på frivillig basis.

Et utvalg norske frittstående forskningsinstitutter utenom universitets- og høyskolesektoren og næringslivet

Institutt Plassering
Agderforskning AS Kristiansand
Arbeidsforskningsinstituttet AS Oslo
Arkeologisk museum i Stavanger Stavanger
Bioforsk Ås
Chr. Michelsens Institutt (CMI) Bergen
Christian Michelsen Research AS (CMR) Bergen
CICERO Senter for klimaforskning Oslo
Fiskeriforskning – Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Tromsø
Forskningsstiftelsen Fafo Oslo
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Skedsmo
Forsvarets mikrobiologiske laboratorium Oslo
Fridtjof Nansens Institutt (FNI) Bærum
Havforskningsinstituttet Bergen
Institutt for akvakulturforskning AS (Akvaforsk) Ås
Institutt for energiteknikk (IFE) Skedsmo
Institutt for forsvarsstudier Oslo
Institutt for fredsforskning (PRIO) Oslo
Institutt for grafiske medier Oslo
Institutt for journalistikk Fredrikstad
Institutt for samfunnsforskning Oslo
International Research Institute of Stavanger AS Stavanger
Kreftregisteret, Institutt for befolkningsbasert kreftforskning Oslo
Landbrukets Forsøksringer Ås
Matforsk AS Ås
Møreforsking Volda
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Bergen
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Oslo
Nasjonalt folkehelseinstitutt Oslo
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Bergen
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo
NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Oslo
Norconserv AS, Seafood Processing Research Stavanger
Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning Oslo
Nordisk Samisk Institutt / Sámi Instituhtta Guovdageaidnu / Kautokeino
Nordlandsforskning Bodø
Norges geologiske undersøkelse (NGU) Trondheim
Norges Geotekniske Institutt (NGI) Oslo
Norges vassdrags- og energidirektorat Oslo
NORSAR (Norwegian Seismic Array) Skedsmo
norske meteorologiske institutt, Det Oslo
Norsk Folkemuseum Oslo
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Oslo
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Oslo
Norsk institutt for genøkologi Tromsø
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Oslo
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Oslo
Norsk institutt for luftforskning (NILU) Skedsmo
Norsk institutt for naturforskning (NINA) Trondheim
Norsk institutt for skog og landskap Ås
Norsk Institutt for Strategiske Studier Oslo
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Oslo
Norsk lokalhistorisk institutt Oslo
Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS (MARINTEK) Trondheim
Norsk Polarinstitutt Tromsø
Norsk Regnesentral Oslo
Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Bergen
Norsk senter for bygdeforskning Trondheim
Norsk Treteknisk Institutt Oslo
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Oslo
NORUT Informasjonsteknologi AS Tromsø
NORUT NIBR Finnmark AS Alta
NORUT Samfunnsforskning AS Tromsø
NORUT Teknologi AS Narvik
NTNU Samfunnsforskning AS Trondheim
Papir- og fiberinstituttet AS Trondheim
Samfunns- og næringslivsforskning AS Bergen
Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi Oslo
Simula Research Laboratory Bærum
SINTEF – Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole Trondheim
SINTEF Byggforsk AS Oslo
SINTEF Energiforskning AS Trondheim
SINTEF Fiskeri og havbruk AS Trondheim
SINTEF NBL as Trondheim
SINTEF Petroleumsforskning AS Trondheim
Statens arbeidsmiljøinstitutt Oslo
Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Bærum
Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo
Statens strålevern Bærum
Statistisk sentralbyrås forskningsvirksomhet Oslo
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Oslo
Stiftelsen Kirkeforskning Oslo
Stiftelsen Østfoldforskning Fredrikstad
Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter Porsgrunn
Telemarksforsking – Bø
Telemarksforsking – Notodden Notodden
Transportøkonomisk institutt (TØI) Oslo
Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer
Vestlandsforskning Sogndal
Veterinærinstituttet Oslo
Østlandsforskning Lillehammer
  • Ruyter, K.W., red.: Forskningsetikk: beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn, 2003, isbn 82-05-30813-6, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.