forskning

Forskning på ADHD ved Distrikspsykiatrisk senter (DPS), Helgelandssykehuset Mosjøen.

Forskning er å undersøke noe ved hjelp av vitenskapelig metode for å frembringe ny kunnskap. Forskning foregår hovedsakelig ved universiteter og høyskoler, frittstående forskningsinstitutter og i arbeids- og næringslivet. Begrepet vitenskap brukes særlig om akademisk forskning.

Faktaboks

uttale:
[få`rskniŋ]
etymologi:

verbalsubstantiv til forske, avledet med suffikset -ning

I 2018 var det rundt 35 000 faglige årsverk innen forskning og utviklingsarbeid i Norge (FoU-statistikkbanken). De fleste er ansatt i næringslivet og universitets- og høgskolesektoren, mens en mindre andel jobber på et forskningsinstitutt. Rundt 70 milliarder kroner brukes på forskning i året, og av disse brukes rundt 25 milliarder i universitets- og høgskolesektoren.

Definisjoner

Forskning kan være vanskelig å definere, og i praksis legges ofte ulike definisjoner til grunn. Siden 1963 har Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) operert med begrepet forskning og utviklingsarbeid (FoU) som grunnlag for internasjonal og sammenlignbar statistikk. FoU vil si kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap om kultur, individ og samfunn, og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.

Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.

Anvendt forskning er virksomhet som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som bruker kunnskap fra forskning og praktisk erfaring for å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger.

Forskningspolitikk

Med forskningspolitikk menes de politiske avgjørelsene som påvirker omfang, organisasjon, mål og funksjon for forsknings- og utviklingsinnsatsen i samfunnet. Begrepet innebærer ikke at saksfeltet alltid betraktes som ett beslutningsområde av de forskningspolitiske interessenter, og heller ikke at det er saksmessig lett å avgrense. Det er ofte et kontroversielt spørsmål hvilke saker som bør behandles som forskningssaker, og hvilke som snarere bør behandles som en del av andre saksfelt, for eksempel som sosialpolitikk, undervisningspolitikk, industripolitikk, energipolitikk, forsvarspolitikk med mer. Forskningspolitikken spenner altså over en rekke sektorer.

I Norge behandler et eget regjeringsutvalg større forskningspolitiske saker. Utvalget bistås spesielt av statsråden for Kunnskapsdepartementet og departementets forskningsavdeling. Også de øvrige departementene har klare forskningspolitiske oppgaver knyttet til finansiering og organisering av FoU-virksomheten innen departementets ansvarsområde. Til forskjell fra mange andre vestlige land har Norge ikke noe eget uavhengig rådgivningsorgan for forskningsspørsmål.

Forskningsetikk

Med forskningsetikk menes vurdering av forskning i relasjon til normer og verdier i samfunnet. Vurderingen omfatter både hvilke problemstillinger det forskes på, hvilke metoder som benyttes og på hvilke måter resultatene av forskningen kan tenkes anvendt. Områder som i vår tid er aktuelle for forskningsetisk vurdering, finnes særlig innen medisin, naturvitenskap og teknologi. Eksempler er forskning på spalting av atomet som resulterte i atombomben, men som også brukes til å produsere nyttig energi, og genteknologi som kan gjøre det mulig å endre menneskers arvelige egenskaper, råde bot på sykdommer og fremstille nye medikamenter.

I tillegg til at visse typer forskning i de fleste land er lovregulert og overvåket av myndighetene, er det også en systematisk forskningsetisk vurdering. I Norge har Kunnskapsdepartementet opprettet De nasjonale forskningsetiske komiteene for henholdsvis samfunnsvitenskap og humaniora, naturvitenskap og teknologi og medisin i tillegg til et granskningsutvalg. Disse trekker opp de prinsipielle retningslinjene for den forskningsetiske vurderingen og har også en generell rådgiveroppgave.

Medisinsk forskning

May-Britt og Edvard Moser fikk i 2014 tildelt Nobelprisen i fysiologi og medisin, sammen med John O'Keefe, for deres oppdagelser av cellestrukturer som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen.
Av /NTNU.
Lisens: CC BY NC 2.0

Medisinsk forskning har et stort omfang. Det er derfor opprettet Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) i hver av landets helseregioner. Komiteene vurderer om forskningen i deres region drives forsvarlig. Viktige momenter i vurderingen er forskningsprosjektets vitenskapelige metode, at ikke eksperimentet innebærer unødig eller uakseptabel risiko for forsøkspersonen, og at denne blir tilstrekkelig informert om forsøket og får anledning til å avgi et eventuelt samtykke på frivillig basis.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg