Etterligning av avgrensede deler av virkeligheten ved hjelp av formelle modeller. Enkle modeller (som for eksempel viser spredning av smittsomme sykdommer) kan uttrykkes ved noen få ligninger og kjøres på enkle datamaskiner, mens man i mer kompliserte tilfeller samkjører avanserte programmer med spesialutstyr for eksempelvis å bygge realistiske flysimulatorer til utdanning av flygere. I prosessindustrien kan den reelle prosessen overvåkes av en datamaskin som mottar opplysninger fra måleutstyr og sammenligner disse med tilsvarende fra en simulering i sanntid. Avvik mellom de faktiske målingene og de simulerte kan utløse alarmer eller korrigeringstiltak fra datasystemet.

Det finnes simuleringsmodeller for økonomiske og sosiale forhold i samfunnet, for værforhold, kjemiske reaksjoner, kjernefysiske reaksjoner og for biologiske prosesser. Mange dataspill bygger helt eller delvis på simuleringer. I undervisning kan arbeid med en hensiktsmessig modell øke elevens innsikt i et gitt emne, i samfunnet kan spredningsmodeller for epidemiske sykdommer brukes for å planlegge mottiltak, og i forskning kan simulering brukes til å teste nye teorier og slik vinne ny forståelse.

Simuleringsmodeller der tilfeldigheter spiller inn, bygger ofte på kjennskap eller antagelser om foreteelsens sannsynlighetsfordeling. Eksamensresultater kan simuleres ved å bruke normalfordelingen, modeller av køsystemer bygger gjerne på Poisson-fordelingen osv. Sammensatte prosesser kan beskrives ved at man tilordner hver delprosess sin sannsynlighetsfordeling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.