Supernovarester, Cassiopeia A

NASA og The Hubble Heritage Team (STScI/AURA). fri

Supernova, en gigantisk stjerneeksplosjon der stjernens luminositet kan øke opp til 10 milliarder ganger Solens. Den er et resultat av en rask sammentrekning (kollaps) av kjernen i en stjerne, og dette medfører ukontrollerte kjernereaksjoner, observert i et lite antall stjerner som når en ustabil tilstand sent i sin utvikling. Under eksplosjonen blir store deler av stjernen blåst vekk, slik at kun en meget kompakt kjerne (se nøytronstjerne, pulsar) blir igjen.

Type I (Mv = –14 til –19, Mv = absolutt visuell størrelsesklasse) er gamle stjerner med liten masse (ca. 1,4 MSolen). De viser høy ekspansjonshastighet (omkring 10 000 km/s) og finnes både i spiralgalakser og elliptiske galakser. Type II (Mv = –12 til –18) opptrer hyppigst, de er unge, har stor masse, har lavere ekspansjonshastighet (omkring 5000 km/s) og forekommer bare i spiralgalaksenes armer (se galakse).

Antallet supernovaer i Melkeveisystemet er 2–3 per århundre. De siste supernovaer i vårt melkeveisystem ble observert 1572, Tycho Brahes nova, og 1604, Keplers nova. Fra Kina og Korea har man observasjoner av supernovaer fra årene 185, 386 (?), 393, 1006, 1054, Krabbetåken, og 1081.

Man har observert flere hundre supernovaer i andre galakser; de klareste lyste opp i Andromedagalaksen i 1885 (S Andromeda, Mv = 6,5), og i Den store magellanske sky i 1987 (SN 1987A; Mv = 2,8). Den sistnevnte var den lyssterkeste supernova observert fra Jorden på nesten 400 år. Supernovaen SN1999cb i Markarian 881 i Herkules ble oppdaget i 1999 av nordmannen Odd Trondal. Dette er den første krediterte supernovaoppdagelsen fra Norge.

Rester etter gamle supernovaer (SNR) kan sees som ringer av lysende filamenter som sender ut radio- og røntgenstråling, og man har registrert en rekke slike. Kompresjonen fra et ekspanderende supernovaskall kan utløse stjernefødsler i interstellare skyer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.