Supernova er en gigantisk stjerneeksplosjon som et resultat av en rask sammentrekning (kollaps) av kjernen til en stjerne. Dette medfører ukontrollerte kjernereaksjoner, som er observert i et lite antall stjerner som når en ustabil tilstand sent i sin utvikling. Under supernovaeksplosjonen blir store deler av stjernen blåst vekk, slik at kun en meget kompakt kjerne blir igjen. Kjernen blir deretter til en nøytronstjerne, pulsar eller sort hull, avhengig av massen.

Under supernovaeksplosjonen kan stjernens luminositet øke med opp til 10 milliarder ganger Solens luminositet.

Type I (Mv = –14 til –19, Mv = absolutt visuell størrelsesklasse) er gamle stjerner med liten masse (cirka 1,4 MSolen). De viser høy ekspansjonshastighet (omkring 10 000 km/s) og finnes både i spiralgalakser og elliptiske galakser.

Type II (Mv = –12 til –18) opptrer hyppigst. De er unge, de har høy masse og lavere ekspansjonshastighet (omkring 5000 km/s), og de forekommer bare i spiralgalaksenes armer.

Antallet supernovaer som «går av» i Melkeveien er to til tre per århundre. De siste supernovaene i Melkeveien ble observert i 1572 (Tycho Brahes nova) og i 1604 (Keplers nova). Fra Kina og Korea har man observasjoner av supernovaer fra årene 185, 386 (?), 393, 1006, 1054 (Krabbetåken) og 1081.

Man har observert flere hundre supernovaer i andre galakser. De klareste supernovaene lyste opp i Andromedagalaksen i 1885 (S Andromeda, Mv = 6,5), og i Den store magellanske sky i 1987 (SN 1987A; Mv = 2,8). Den sistnevnte var den mest lyssterke supernovaen observert fra Jorden på nesten 400 år. Supernovaen SN1999cb i galaksen Markarian 881 i stjernebildet Herkules ble oppdaget i 1999 av nordmannen Odd Trondal. Dette er den første krediterte supernovaoppdagelsen fra Norge.

Rester etter gamle supernovaer, kalt supernovarester, kan sees som skall av lysende filamenter som sender ut radio- og røntgenstråling. En rekke slike er registrert.

Kompresjonen fra et slikt ekspanderende supernovaskall som beveger seg gjennom interstellare skyer, kan utløse stjernefødsler i skyene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.