supernova

Krabbetåken er restene av en supernovaeksplosjon som skjedde for nesten tusen år siden. Den består av en turbulent masse av gass og støv, med snodde, lysende filamenter. Hele massen utvider seg svært fort. I sentrum av Krabbetåken ligger en pulsar, som er en nøytronstjerne med like mye masse som Sola presset sammen til et område på størrelse med en liten by. Pulsaren roterer omtrent 30 ganger i sekunder. Dette bildet er et komposittbilde tatt av fem ulike teleskoper og representerer nesten hele det elektromagnetiske spekteret.
Krabbenebulaen NASA, ESA, NRAO/AUI/NSF and G. Dubner (University of Buenos Aires). Falt i det fri (Public domain)

Supernova. Supernovautbruddet i 1987, SN1987A. Under eksplosjonen kastet supernovaen av seg et gasskall som kunne observeres som en ring. Senere oppstod to nye ringer, som ser ut til å være hektet sammen med den første ringen. Fotografert fra Hubble-romteleskopet 1994. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

supernova (supernovautbruddet i 1987) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Supernova er en gigantisk stjerneeksplosjon som et resultat av en rask sammentrekning (kollaps) av kjernen til en stjerne. Dette medfører ukontrollerte kjernereaksjoner, som er observert i et lite antall stjerner som når en ustabil tilstand sent i sin utvikling. Under supernovaeksplosjonen blir store deler av stjernen blåst vekk, slik at kun en meget kompakt kjerne blir igjen. Kjernen blir deretter til en nøytronstjerne, pulsar eller sort hull, avhengig av massen.

Faktaboks

Etymologi
latin super-, 'over' og nova, ‘ny’

Under supernovaeksplosjonen kan stjernens luminositet øke med opp til 10 milliarder ganger Solens luminositet.

Typer

Type I (Mv = –14 til –19, Mv = absolutt visuell størrelsesklasse) er gamle stjerner med liten masse (cirka 1,4 MSolen). De viser høy ekspansjonshastighet (omkring 10 000 km/s) og finnes både i spiralgalakser og elliptiske galakser.

Type II (Mv = –12 til –18) opptrer hyppigst. De er unge, de har høy masse og lavere ekspansjonshastighet (omkring 5000 km/s), og de forekommer bare i spiralgalaksenes armer.

Forekomst

Antallet supernovaer som «går av» i Melkeveien er to til tre per århundre. De siste supernovaene i Melkeveien ble observert i 1572 (Tycho Brahes nova) og i 1604 (Keplers nova). Fra Kina og Korea har man observasjoner av supernovaer fra årene 185, 386 (?), 393, 1006, 1054 (Krabbetåken) og 1081.

Man har observert flere hundre supernovaer i andre galakser. De klareste supernovaene lyste opp i Andromedagalaksen i 1885 (S Andromeda, Mv = 6,5), og i Den store magellanske sky i 1987 (SN 1987A; Mv = 2,8). Den sistnevnte var den mest lyssterke supernovaen observert fra Jorden på nesten 400 år.

Rester etter gamle supernovaer, kalt supernovarester, kan sees som skall av lysende filamenter som sender ut radio- og røntgenstråling. En rekke slike er registrert.

Kompresjonen fra et slikt ekspanderende supernovaskall som beveger seg gjennom interstellare skyer, kan utløse stjernefødsler i skyene.

Første supernova oppdaget av en nordmann

Supernovaen SN1999cb i galaksen Markarian 881 i stjernebildet Herkules ble oppdaget i 1999 av nordmannen Odd Trondal. Dette er den første krediterte supernovaoppdagelsen fra Norge. Asteroiden 149968 Trondal er oppkalt etter ham.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg