Dobbeltbrytning er oppspalting av en lysstråle i to stråler når den treffer et dobbeltbrytende (optisk anisotropt) stoff.
Fenomenet ble oppdaget i 1669 av dansken Rasmus Bartholin, som undersøkte islandsk kalsitt, såkalt dobbeltspat. Skrift som sees gjennom et slikt gjennomsiktig kalsittstykke, vil fremtre dobbelt. Når lyset treffer overflaten til kalsitten splittes strålene i to. De to har ulik hastighet og er polarisert vinkelrett på hverandre (se polarisert lys). Dette kan utnyttes i polarisasjonsfiltre (se nicolprisme). Den ene lysstrålen kalles den ordinære, denne følger brytningslovene. Den andre strålen er den ekstraordinære, og denne følger ikke brytningslovene, det gjør derimot bølgenormalen, som i dette tilfelle ikke faller sammen med lysstrålen.
Dobbeltbrytning opptrer hos alle krystallinske stoffer unntatt de kubiske (regulære), som er optisk isotrope, dvs. har samme optiske egenskaper i alle retninger. Amorfe stoffer som f.eks. glass, viser i alminnelighet heller ikke dobbeltbrytning, men kan gjøre det hvis de utsettes for trykk eller har indre spenninger på grunn av rask avkjøling. Et elektrisk felt kan også frembringe dobbeltbrytning i et stoff (se kerreffekt).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.