Astrofysikk, den del av astronomien som beskjeftiger seg med de fysiske og kjemiske egenskaper til materien i universet og studiet av disse forhold, i motsetning til den klassiske astronomi (astrometri, himmelmekanikk) hvor man interesserer seg for himmellegemenes posisjon og bevegelse.

Grunnlaget for astrofysikk er først og fremst spektralstudier, men også måling av lysintensiteter. Av spesiell betydning er studiet av Sola, idet den er den eneste stjerne hvor detaljstudier av overflatefenomener kan foretas.

Dessuten studeres i astrofysikken galakser, andre stjerner, planeter utenfor solsystemet (ekstrasolare planeter), den kosmiske  bakgrunnsstrålingen og kosmisk stråling.

I den teoretiske astrofysikk søker man ut fra kjente fysiske lover ved hjelp av matematiske metoder å utvikle modeller og mekanismer til forklaring av astrofysiske observasjoner.

Siden mange typer objekter med svært ulike egenskaper studeres i astrofysikken, anvendes metoder fra mange deler av fysikken: mekanikk, elektromagnetisme, statistisk mekanikk, termodynamikk, kvantefysikk, relativitetsteori, elementærpartikkelfysikk, kjernefysikk og atomfysikk.  

Etter registreringen av både gravitasjonsbølger og elektromagnetisk stråling fra to kolliderende nøytronstjerner 17. august 2017, er det etablert en ny disiplin i astrofysikken kalt flersignal-astronomi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.