Faradays induksjonslov

Artikkelstart

Faradays induksjonslov er en fysisk lov som sier at når den magnetiske fluksen gjennom en strømkrets forandres, blir det indusert en elektromotorisk spenning i kretsen.

Den induserte spenningen (ems) er lik minus den tidsderiverte av fluksen \(\Phi\): \[ \text{ems} = – \frac{d \Phi}{dt} \] Fluksendringen kan skje fordi selve den magnetiske flukstettheten endrer seg, eller fordi selve kretsen flytter på seg eller deformeres.

Faradays induksjonslov beskriver elektromagnetisk induksjon, som er grunnlaget for å produsere elektrisk strøm med en generator (for eksempel i et vannkraftverk), og grunnlaget for transformatorer. Loven beskriver også, sammen med Ampere-Maxwells lov, elektromagnetiske bølger.

Historikk

Fenomenet elektromagnetisk induksjon ble oppdaget av briten Michael Faraday i 1831. Han viste at når man beveger en magnet inn gjennom eller ut av en leder som for eksempel er formet som en ring, så oppstår det en elektrisk strøm i lederen.

24. november 1831 og 12. januar 1832 publiserte Faraday to artikler om sine forsøk. Her ble Faradays lov som beskriver sammenhengen mellom elektrisitet og induksjon, gjort kjent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg