I de tidligere kongedømmene Bunyoro, Buganda, Ankole og Toro eksisterte egne musikktradisjoner knyttet til hoffseremoniell. Utøvere måtte gjennomgå lang spesialopplæring. De musikalske formene spilt på f.eks. amandida og akandinda (xylofoner) fremviser kompliserte rytmiske, melodiske og klanglige strukturer, som vitner om høyt utviklet estetikk og spilleteknikk. Musikkaktivitet er generelt knyttet til livets høytider, årssyklusen, offentlige anledninger, sosiale sammenhenger som drikkelag og tradisjonell brytning, klanaktiviteter og religiøs praksis. Det rikt varierte instrumentariet omfatter fløyter i mange former, sideblåste horn, amakondeere (horn av gresskar), musikkbue, siter, strykeharpe, lyre, enstrengfele, spalttromme, rasler, xylofoner i mange former, tommelfingerpiano, entenga og andre trommer og rytmeinstrumenter. Store ensembler er vanlig, og de komplekse musikkformene krever stor presisjon av utøverne. Vokalmusikkens viktigste form er vekselsang, med polyfone innslag ved melodisk overlapping mellom forsanger og gruppe.

I nyere tid har komponister som Mbabi-Katan og Kyagambiddwa skapt større korverker. E. Muyinda, en tidligere hoffmusiker, har spilt en sentral rolle som komponist, forsker og utøver, bl.a. i den statlige dansegruppen Heart Beat of Africa, med medlemmer fra de største folkegruppene.

Populærmusikken har mottatt impulser fra kongolesisk og swahili popmusikk, vestafrikansk highlife og vestlig popmusikk, og har røtter i den tradisjonelle musikken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.