Makerere University
Makerere-universitetets hovedbygning. Makerere er landets største og eldste institusjon for høyere utdanning, og regnes for å være et av de fremste universitetene i Øst-Afrika.

Utdanningssystemet i Uganda er i stor grad påvirket av det britiske utdanningssystemet og følger et 7-4-2-system, hvor barneskolen varer i sju år, ungdomsskolen i fire år og den videregående skolen i to år. Utdanningen er prinsipielt gratis og obligatorisk i sju år, fra barna fyller seks år til de er 12 år, altså i barneskolen. Ministeriet styrer utdanningen sentralt fra hovedstaden i Kampala.

Ugandas befolkning er svært heterogent, og det snakkes 63 språk i landet. Det kan mangle både lærematerialer og lærere som henvender seg til barnet på et språk som barnet forstår godt. Samtidig er fødselsraten (40,94 fødsler per 1000 innbyggere), fruktbarheten (5,36 barn per kvinne) og befolkningsveksten (3,28 prosent) blant de høyeste i verden (2022). Både den språklige og den demografiske situasjonen er krevende å håndtere i en utdanningskontekst, og den demografiske situasjonen gjør det i tillegg vanskelig å redusere fattigdommen i landet – 48 prosent av den urbane befolkningen lever i slumområder (2018) og 21 prosent av hele befolkningen under fattigdomsgrensen (2020).

Uganda bruker 2,7 prosent av sitt BNP på utdanning (2021), noe som er et veldig lavt tall i internasjonalt målestokk og sørger for en kronisk underfinasiering av utdanningssektoren. Korrupsjon er dessuten et stort problem i landet. Uganda skårer lavt på Transparency Internationals korrupsjonsindeks (plass 144 av 180, 2021), og utdanningsmidler brukes ikke nødvendigvis til det de er satt av til.

1 518 570 flyktninger befinner seg i Uganda, først og fremst fra Sør-Sudan (59,2 prosent) og DR Kongo (30,2 prosent). 81 prosent av flyktningene er kvinner og barn (2022). Det er utfordrende å sørge for at de får tilstrekkelig tilgang til utdanning.

23,5 prosent av befolkningen over 15 år var analfabeter i 2018. Mens 89,4 prosent av ungdommene mellom 15 og 24 år kan lese og skrive, er tallet vesentlig lavere for dem som er 65 år og eldre (42 prosent). I dag lærer de fleste unge å lese og skrive, og forskjellen mellom kjønnene er marginal (kvinner 90 prosent, menn 89 prosent). Når det gjelder den eldre befolkningen er det store skjevheter. Av eldre kvinner kan kun 26 prosent lese og skrive mens langt flere menn, 66 prosent, har lese- og skriveferdigheter. (2018).

Førskoletilbud

Litt mer enn 14 prosent av barna mellom tre og fem år benytter seg av et førskoletilbud (2017). Barnehagetilbudet varierer regionalt og er bedre i urbane områder enn på landet.

Grunnutdanning

Skole i Uganda
Elever ved Humble United Methodist School i Mugongo.
Av /ILO.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Offisiell skolestartsalder er seks år. Barneskolen er i prinsippet gratis og obligatorisk. De fleste skoler er offentlige (mer enn 59 prosent i 2017), men det finnes også en del skoler med religiøs tilknytning (både kristne skoler og muslimske skoler), private skoler som blir drevet av investorer og entrepenører samt skoler drevet av lokalsamfunn. I de offentlige skolene underviser en lærer i gjennomsnitt 55 elever, i de private skolene gjennomsnittlig 22 elever. Språket i undervisningen er de første tre årene det lokale språket som lokalsamfunnet kan bli enig om, i ferde trinn blir engelsk gradvis innført som undervisningsspråk. Deretter foregår all undervisning på engelsk.

De fleste seksåringene begynner i skolen (91 prosent i 2015/2016), men også en del vanligvis eldre barn som skulle ha begynt i skolen tidligere. 53 prosent av barna fullfører barneskolen (2017).

Det finnes mange grunner til hvorfor elevene ikke fullfører barneskolen. Underfinansieringen av skolesystemet spiller en vesentlig rolle. Det finnes både for få lærere, og mange lærere er også fraværende – i mer enn halvparten av skolene i Uganda er flere enn 60 prosent av lærerne fraværende. Infrastukturen i skolene er ofte dårlig; mange skoler har for eksempel ikke tilstrekkelige toalettfasiliteter. For noen barn blir også skoleveien for lang. Selv om undervisningen i seg selv er gratis, oppstår det i tillegg utgifter for blant annet skoleuniformer, skolebøker, skolemåltider og skolefond som trenges for vedlikehold av skolene. Disse utgiftene blir for mange av de fattige familiene for store. Generelt sett har familienes sosioøkonomiske, geografiske og etniske bakgrunn stor betydning for i hvor stor grad barna lykkes i skolesystemet.

Barneskoleløpet er delt i tre (3-1-3 år). De første tre årene undervises det i forskjellige temaer som mat og ernæring, festivaler og helligdager og så videre. Fra fjerde trinn har elevene tradisjonelle skolefag som engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og religion.

På slutten av barneskolen avlegger elevene Primary Leaving Examination (PLE) som er en forutsetning for besøket av ungdomsskolen. Elevene trenger å oppnå noen minimumskrav for å få rett til gratis ungdomsskolebesøk (Universal Secondary Education, USE) etterpå.

Videregående opplæring

Ungdomsskolen og den videregående skolen er ikke obligatorisk. Undervisningen er gratis for elever som deltar i henholdsvis USE-programmet og senere Universal Post O Level Education and Training (UPOLET)-programmet (de siste to skoleårene).

Ungdomsskolen

59 prosent av barna som fullfører barneskolen, fortsetter i ungdomsskolen (2017). Blant ungdomsskolene og videregående skolene er nesten to tredjedeler private (2017). Omtrent halvparten av ungdomsskolene er USE-skoler. Regjeringen tilbyr USE-elever å gå på private skoler, og tar på seg en del del av kostnadene.

I den fireårige ungdomsskolen følger elevene en læreplan som forbereder dem til å ta Ordinary Level-eksamen. Det finnes fire fagkategorier: naturfag og matematikk, språk, samfunnsfag og yrkesfag. Obligatoriske fag er biologi, kjemi, fysikk, matematikk, kroppsøving, engelsk, geografi og historie. Kiswahili, lokalspråk og fremmedspråk er valgfrie, og tilbudet varierer fra skole til skole. Yrkesfagene er valgfrie og inkluderer for eksempel kunst, mat og helse, metallarbeid og handelsfag.

Ved slutten av ungdomsskolen avlegger elevene Uganda Certificate of Education (UCE)-eksamen i åtte til ti skolefag. Seks av disse er obligatoriske: engelsk, matematikk, geografi eller religion, biologi, kjemi og fysikk. Resten er valgfrie.

De fleste elevene består eksamenen (92 prosent i 2019). Deretter kan de fortsette skolebesøket på videregående skole, delta i et program til lærerutdanning eller et yrkesfaglig program eller begynne å arbeide. 26 prosent av alle barn fullfører ungdomsskolen (2016).

Videregående skole

24 prosent av ungdommene går på en videregående skole (2017). Den toårige videregående skolen avsluttes med Uganda Advanced Certificate of Education (UACE)-eksamen som er forutsetningen for et universitetsstudium. Eksamenen tas i fem fag, tre hovedfag og to sidefag. Sidefagene er matematikk eller IT. Hovedfagene tas ofte med utgangspunkt i hva eleven ønsker å studere senere og kan inkludere for eksempel historie, økonomi, fysikk, fremmedspråk eller lokale språk og litteratur. Mens nesten alle elever består eksamenen (99 prosent i 2019), klarer langt ifra alle å bestå det med tanke på minimumskravene for å komme inn på universitetet, noe som kun 64 prosent av elevene klarte i 2019.

18 prosent av alle barn fullfører videregående opplæring (2016).

Yrkesfaglig utdanning

Den yrkesfaglige utdanningen i Uganda skjer ofte utenfor det offisielle systemet, det vil si i form av kurs og eksamener som er utenfor det statlige tilsynet fordi institusjonene utnytter regler som egentlig var tiltenkt å gi universitetssektoren friheter.

Offisielt skal elevene kunne få yrkesfaglig undervisning på fem forskjellige nivåer som blir bestemt av Uganda Vocational Qualifications Framework (UVQF). De laveste trinnene i dette regelverket er rettet mot elever som ikke har fullført barneskolen, men trenger yrkesfaglig kompetanse for å kunne utøve et yrke. De har en varighet mellom tre måneder og sju år og tilbys først og fremst med tanke på jordbrukssektoren. Elever som har fullført barneskolen kan delta i treårige programmer som avsluttes med Uganda Community Polytechnic Certificate (UCPC) eller Junior Vocational Certificate som tilsvarer UCE-sertifikatene fra ungdomsskolen. National Certificate-programmer er toårige og krever UCE-sertifikat som forutsetning. De tilsvarer UACE-programmene i videregående skole. Programmer som tilbys på dette nivå er for eksempel kosmetikk, maskinteknikk og bedriftsøkonomi.

Høyere utdanning

Høyere utdanning tilbys ved 282 institusjoner: tekniske og yrkesfaglige fagskoler, høyskoler og universiteter (2022). De allerfleste av disse er private. Studieprogrammer skal i teorien være godkjent av National Council for Higher Education (NCHE), men er det praktisk sett ikke nødvendigvis. Studiekrav er fullført UCE- eller UACE-sertifikat, men hvor godt elevene må ha skåret på eksamen, varierer fra grad til grad.

Ifølge UNESCO studerte 5,1 prosent av befolkningen mellom 19 og 23 år i 2016; ifølge NCHE tok 6,8 prosent av studentene høyere utdanning i skoleåret 2018/2019, som er det laveste tallet internasjonalt i en østafrikansk kontekst. 94 prosent av universitetsstudentene fullfører graden sin (2018/2019).

Makerere University, som ble grunnlagt som den tekniske skolen Uganda Technical College i 1922, regnes som landets eldste og beste offentlige universitet og ligger på Times Higher Education World University Ranking på en delt 17. plass i Afrika (2022). 70 prosent av studentene ved universitetet betaler studiegebyrer (2018) – universitetet så seg nødt til å åpne opp for betalende studenter i 1994 siden den offentlige støtte viste seg å være utilstrekkelig.

Generelt sett er den høyere utdanningssektoren som resten av utdanningssektoren preget av befolkningsveksten og underfinansieringen, noe som viser seg i i form av for eksempel utilstrekkelige fasiliteter, et voksende studentantall og kvalifiserte søkere som ikke får studieplass. Det hersker mangel på akademisk frihet, lønningene til universitetsansatte er lave og lønnen betales ofte for sent, forskningsmidler er svært begrenset (2,7 prosent av midlene ved private universiteter, 6,2 prosent av midlene ved offentlige universiteter, 2018/2019), og det er vanskelig å finne kvalifisert personale. Korrupsjon er vanlig; selv ved Makerere University forfalskes universitetsgrader.

Studentmobilitet

20 324 utenlandske studenter studerer i Uganda (2018/2019). Disse utgjør cirka 7,5 prosent av alle studenter i landet. Den største gruppen blant dem er studenter fra Kenya som har et utdanningssystem som likner på det ugandiske. Kenyanske og rwandiske studenter betaler også de samme studiegebyrene i landet som studenter fra Uganda. Universiteter i Uganda klarer dessuten å tilrettelegge til en viss grad for studenter med spesielle behov. De fleste internasjonale studentene studerer ved private universiteter som Kampala International University og Kampala University (2015/2016).

Omtrent 6000 studenter fra Uganda studerer i utlandet (2017). De fleste av disse studerer i USA og Storbritannia, fulgt av Sør-Afrika (2017). I tillegg deltar flere enn 7000 ugandiske studenter i britiske transnational education-programmer (TNE) (2018/2019). Når den lille ugandiske middelklassen begynner å vokse, forventes det en økning av studentantallet i utlandet.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Elever som har UACE-sertifikat fra videregående kan søke seg til toårige programmer med Technical Crafts Certificate. Etterpå kan de ta ettårige Technical Advanced Craft Certificate-programmer som retter seg mot håndverkere som ønsker å fordype sine kunnskaper.

UACE-sertifikatet trenges også for å delta i de toårige nasjonale diplom-programmene som finnes innenfor ingeniørsfagene og bedriftsøkonomi. Også lærerutdanning (for ungdomsskole og videregående skole) tilbys for eksempel som toårig diplomgrad. Den høyeste yrkesfaglige utdannelsen er Higher Diplomas, toårige utdanningsprogrammer som krever nasjonal diplom som forutsetning. Denne type utdannelse finnes også innenfor ingeniørsfagene.

Historikk

Før 1920-tallet var de allerfleste skolene i Uganda misjonskoler. Den britiske læreplanen ble innført i 1925. Utdanningssystemet i landet var først og fremst myntet på å utdanne et lite antall lokalt forvaltningspersonale. Ved uavhengigheten i 1962 avlo færre enn 2000 elever i året den britiske Ordinary Level-eksamen, altså eksamenen på slutten av ungdomsskolen når elevene er 16 år gamle.

Gratis og obligatorisk barneskole for alle barn (Universal Primary Education) ble innført i 1997 og førte til at langt flere barn begynte i skolen, men ikke nødvendigvis til at de også fullførte barneskolen. I 2003, året elevene som hadde begynt i 1997 skulle fullføre barneskolen, hadde 78 prosent av barna avbrudd skolebesøket. Tallet har blitt lavere, men i 2016 fullførte fortsatt 65 prosent ikke barneskolen. Den nasjonale planleggingsorganisasjonen NPA estimerer at regjeringen må mer enn fordoble utgiftene per elev for å kunne nå målene i UPE-programmet (2019).

I 2007 innførte regjeringen også et Universal Post Primary Education and Training (UPPET)-program, som er bedre kjent som Universal Secondary Education (USE)-program. Programmet skulle gjøre ungdomsskolen gratis for elevene som hadde fullført barneskolen. I 2012 ble så et Universal Post O Level Education and Training (UPOLET)-program innført for å gi elever som har fullført ungdomsskolen gratis utdanning på videregående nivå. Både USE- og UPOLET-programmene avskaffet ikke skoler som krevde skolegebyrer – både offentlige og private skoler kan kreve skolegebyrer. Disse skolene eksisterer side ved side med USE- og UPOLET-skolene og henvender seg til de rikere familiene som ønsker å gi barna sine en bedre utdanning.

I 2016 besøkte flere enn én million elever en ungdomsskole eller videregående skole takket USE- og UPOLET-programmene, men det gjenstår å se om befolkningsandelen som besøker en ungdomsskole eller videregående skole kan økes.

På 1970-tallet studerte omtrent 5000 studenter ved universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Dette tallet økte kraftig til nesten 125 000 i 2005/2006 og ble igjen fordoblet til 250 000 i 2015/2016.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kwesiga, Joy C. (2002): Women's Access to Higher Education in Africa: Uganda's Experience. Fountain Publishers. Les boka i Internet Archive.
  • Ndawula, Stephen og Ngobi, David Henry (2014): Uganda. An Overview. I: Education in East and Central Africa. Utgitt av Charl C. Wolhuter. London; New York: Bloomsbury Academic. Side 399 til 422. Les artikkelen i Internet Archive.
  • Okech, Anthony, redaktør (2004): Adult Education in Uganda: Growth, Development, Prospects, and Challenges. Fountain Publishers. Les boka i Internet Archive.

Kommentarer (2)

skrev Constantin Rust

Hei, du skriver at "Barneskolen er i prinsippet gratis og obligatorisk." Og videre at "Som et resultat har deltakelsen økt, og ca. 94 % av alle seksåringene begynte i 2011 på barneskolen." Jeg setter store spørsmål bak utsagnet om at barneskolen er gratis. Jeg har selv bodd i Kitintale, Kampala og betalt og fått kvittering fra en offentlig U.P.E det som de kaller "school fees" jeg har også holdt intervju med en mor som har hatt barn i den offtentlige sektoren. Hun har gitt meg en oversikt over hva man må betale der per. semester. Jeg sender deg gjerne intervjuet. Det er jo ikke feil å si at barneskolen i "prinsippet er gratis" men det er misvisende da mange strever med å betale "school fees". Det resulterer også i at flere ikke går på skolen. 94 % av alle seksåringer høres veldig mye ut. Kan jeg spørre hvilken kilde den informasjonen kom fra? Med vennlig hilsen, Constantin Rust

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei og beklager lovlig sent svar. Vi får mange kommentarer og denne har gått oss hus forbi. Formuleringen er hentet fra avsnittet om Primary school i denne rapporten som det er lenket til i teksten. Men det står også noe om skolepenger litt høyere i den generelle delen. http://www.ibe.unesco.org/fileadmin/user_upload/Publications/WDE/2010/pdf-versions/Uganda.pdf

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg