Utdanningssystemet i Uganda er i stor grad påvirket av det britiske utdanningssystemet og følger et 7-4-2-system, hvor barneskolen varer i sju år, ungdomsskolen i fire år og den videregående skolen i to år. Utdanningen er prinsipielt gratis og obligatorisk i sju år, fra barna fyller seks år til de er 12 år, altså i barneskolen. Ministeriet styrer utdanningen sentralt fra hovedstaden i Kampala.
Ugandas befolkning er svært heterogent, og det snakkes 63 språk i landet. Det kan mangle både lærematerialer og lærere som henvender seg til barnet på et språk som barnet forstår godt. Samtidig er fødselsraten (40,94 fødsler per 1000 innbyggere), fruktbarheten (5,36 barn per kvinne) og befolkningsveksten (3,28 prosent) blant de høyeste i verden (2022). Både den språklige og den demografiske situasjonen er krevende å håndtere i en utdanningskontekst, og den demografiske situasjonen gjør det i tillegg vanskelig å redusere fattigdommen i landet – 48 prosent av den urbane befolkningen lever i slumområder (2018) og 21 prosent av hele befolkningen under fattigdomsgrensen (2020).
Uganda bruker 2,7 prosent av sitt BNP på utdanning (2021), noe som er et veldig lavt tall i internasjonalt målestokk og sørger for en kronisk underfinasiering av utdanningssektoren. Korrupsjon er dessuten et stort problem i landet. Uganda skårer lavt på Transparency Internationals korrupsjonsindeks (plass 144 av 180, 2021), og utdanningsmidler brukes ikke nødvendigvis til det de er satt av til.
1 518 570 flyktninger befinner seg i Uganda, først og fremst fra Sør-Sudan (59,2 prosent) og DR Kongo (30,2 prosent). 81 prosent av flyktningene er kvinner og barn (2022). Det er utfordrende å sørge for at de får tilstrekkelig tilgang til utdanning.
23,5 prosent av befolkningen over 15 år var analfabeter i 2018. Mens 89,4 prosent av ungdommene mellom 15 og 24 år kan lese og skrive, er tallet vesentlig lavere for dem som er 65 år og eldre (42 prosent). I dag lærer de fleste unge å lese og skrive, og forskjellen mellom kjønnene er marginal (kvinner 90 prosent, menn 89 prosent). Når det gjelder den eldre befolkningen er det store skjevheter. Av eldre kvinner kan kun 26 prosent lese og skrive mens langt flere menn, 66 prosent, har lese- og skriveferdigheter. (2018).
Kommentarer (2)
skrev Constantin Rust
svarte Kjell-Olav Hovde
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.