Som dei fleste andre niger-kongospråk – med mandespråka som eit unnatak – har substantiva i bantuspråka mange genus, oftast mellom 15 og 20, som viser seg gjennom kongruens med fleire andre ordklassar, mellom anna adjektiv, talord, pronomen, determinativ og verb.
Dei fleste substantiva har eit prefiks som viser kva genus dei høyrer til og om dei er eintal eller fleirtal (prefiksa er skilde ut med ein bindestrek som ikkje blir nytta i vanleg ortografi):
-
mú-ntu 'menneske', fleirtal bá-ntu
-
mú-lilo 'eld', fleirtal mí-lilo
-
í-yi 'egg', fleirtal má-yi
-
cí-gulube 'gris', fleirtal zí-gulube
-
ká-sulwe 'hare, kanin', fleirtal tú-sulwe
Adjektiv og talord kongruerer med substantiv med omsyn til genus, som i desse døma, med adjektiva -kando 'stor' og -níni 'liten' og talorda -mwina 'éin' og -óbele 'to':
-
ci-gulube cí-kando cí-mwina 'éin stor gris'
-
tú-sulwe tú-níni t-óbele 'to små harar/kaninar'
Det er i stor grad tydinga til substantivet som avgjer kva genus det høyrer til. Substantiv som viser til menneske, høyrer i hovudsak heime i genuset med eintalsprefikset mu- og fleirtalsprefikset ba-.
I tradisjonell bantuforsking har dei ulike genus/tal-prefiksa eigne nummer, til dømes er prefiksa mu- i mú-ntu 'menneske' og ba- i bá-ntu nummera 1 og 2. Kvart nummer står for det som blir kalla ein nominalklasse, slik at genuset for menneske (½) har nominalklasseprefiks nummer 1 og 2. Her er eit oversyn over klassane, med uttalen på urbantu, subiya og swahili:
№ |
urbantu |
subiya |
swahili |
№ |
urbantu |
subiya |
swahili |
1 |
*mʊ- |
mu- |
m- / mw- / mu- |
11 |
*lʊ- |
lu- |
u- / w- |
2 |
*ba- |
ba- |
wa- |
12 |
*ka- |
ka- |
finst ikkje |
3 |
*mʊ- |
mu- |
m- / mw- / mu- |
13 |
*tʊ- |
tu- |
finst ikkje |
4 |
*mɪ |
mi- |
mi- |
14 |
*bʊ- |
bu- |
finst ikkje |
5 |
*i- |
i- / li- |
ji- / – |
15 |
*kʊ- |
ku- |
ku- |
6 |
*ma- |
ma- |
ma- |
16 |
*pa- |
ha- |
pa- |
7 |
*kɪ- |
ci- |
ki- / ch- |
17 |
*kʊ- |
ku- |
ku- |
8 |
*bi- |
zi- |
vi- |
18 |
*mʊ- |
mu- |
m- / mw- / mu- |
9 |
*N- |
iN- |
n- / ny- / – |
19 |
*pi- |
finst ikkje |
finst ikkje |
10 |
*N- |
iN- |
n- / ny- / – |
|
|
|
|
Den store bokstaven N står for ein nasal som har same artikulasjonsstad som følgjande konsonant.
Vanlege genus er 1/2, 3/4, 5/6, 7/8, 9/10, 12/13, der talet føre skråstreken står for ein eintalsklasse og talet etter for ein fleirtalsklasse. Infintiv høyrer heime i klasse 15. Klassane 16–19 er såkalla lokativklassar.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.