paleontologi

Fossil av trilobitt fra ordovicium–kambrium.

Av /NTB Scanpix ※.

Fossilt blad av løvtre. Cercidiphyllum fra paleogen på Spitsbergen.

Av /NTB Scanpix ※.
Skjelett av dinosauren Triceratops utstilt i Los Angeles Museum of Natural History, USA.

Paleontologi er studiet av utdødd liv, ved hjelp av fossiler. Paleontologi handler om å forstå hvordan livet på jorda har utviklet seg, og hører tett sammen med både biologi og geologi.

Fagområder

Paleontologi kan deles inn etter hvilke organismer man studerer:

Paleoøkologi handler om å forstå samspill i naturen for lenge siden, og tafonomi er studiet av hva som skjedde fra en organisme døde, ble fossilisert og gjenfunnet som fossil. Paleobiologi kan skilles ut som et eget felt som bruker fossiler for å undersøke hypoteser om hvordan evolusjonen har forløpt.

Metoder og anvendelse

Paleontologisk forskning bruker fossiler av levende organismer. Fossilene graves ut, som regel fra sedimentære bergarter, og blir aldersbestemt basert på sammenlikning med andre lokaliteter med fossiler, og på isotoper. Fossilene oppbevares som regel i samlingene til naturhistoriske museer, og noen stilles ut. De fleste fossiler må prepareres, som betyr at de må frigjøres fra steinen de ligger i, og stabiliseres slik at de ikke går i oppløsning, for eksempel med lim. Sporfossiler (spor etter organismenes aktivitet, for eksempel fotspor) kan i noen tilfeller samles inn, i andre tilfeller lar man dem være i naturen.

Forskning på fossilene betyr at utseendet og egenskapene må beskrives vitenskapelig, med en tilhørende konklusjon om taksonomi, som betyr hvilken organismegruppe, slekt eller aller helst art, fossilet tilhører. Deretter kan denne informasjonen brukes til å undersøke evolusjon og økologi, ofte ved bruk av statistiske analyser. For å undersøke fossiler brukes både det blotte øye og en rekke ulike mikroskoper og røntgen.

I tillegg til at fossiler brukes til å forstå evolusjon og økologi gjennom tidene, brukes de til å forstå hvordan ulike organismer har reagert på klimaendringer, havnivåendringer og platetektonikk. Studier av lange tidsserier basert på fossiler var det som gjorde at de historiske masseutryddelsene ble oppdaget. Studier av mikrofossiler i sedimentære bergarter er viktige for datering av bergarter under leting etter petroleum, og for kartlegge petroleumsressurser.

Historikk

Oppfatningen om hva fossiler er, har variert sterkt gjennom tidene. Mens allerede steinaldermenneskene la merke til og samlet fossiler, ble det allerede i oldtiden foreslått at fossiler var rester av levende vesener. Samtidig ble knokler og tenner av store øgler og pattedyr betraktet som rester etter kjemper og andre fabeldyr. For eksempel ble hodeskaller av pygméelefanter tolket som kykloper, og bena som rester av sagnhelter og halvguder. I middelalderen antok man at det var mystiske naturkrefter som hadde skapt fossilene, og først med renessansen kom man frem til at fossiler er oppbevarte rester etter tidlige tiders livsformer. En av de første forskere som påviste dette var den danske jesuittmunken Nikolaus Steno (Niels Stensen) i boken «Foreløbig meddelelse til en afhandling om Faste Legemer, der finnes naturlig indlejrede i andre faste Legemer» fra 1669. Ennå på den tid var den bibelske beretning om syndfloden enerådende, og følgelig regnet man med at fossilene var rester etter dyr som hadde omkommet under syndfloden.

Samtidig som kjennskapen til fossilene økte, begynte mot slutten av 1700-tallet nye tanker om deres natur og dannelse å gjøre seg gjeldende. En rekke vitenskapsmenn beskrev da fossiler og hvordan de var dannet. Georges Cuvier var den moderne paleontologiens grunnlegger gjennom sitt store arbeid om tertiære pattedyr fra Paris-området. Gjennom William Smiths påvisning tidlig på 1800-tallet av fossilenes betydning for den stratigrafiske inndeling av de sedimentære bergartene, kom deres geologiske aspekt klart frem. Likevel fikk nok fossilene størst betydning gjennom Charles Darwins arbeid fra 1859 om artenes opprinnelse. Fossilene ble nå de materielle bevis for at livsformene har endret og utviklet seg gjennom livets lange historie. I tiden etter Charles Darwin har tusenvis av fossiler blitt funnet og forsket på, og gitt en økende forståelse av livets historie og evolusjon, blant annet om menneskets egen historie, men også om platetektonikk og klimaendringer.

Paleontologi i Norge

Eksempler på mikrofossiler: a) Kiselalge (diatomé). b) Radiolarie, et encellet dyr. Både a og b har et skjelett av silisiumdioksid.

Av /NTB Scanpix ※.

Paleontologi har en lang historie som fagfelt i Norge, særlig på grunn av det internasjonalt kjente Oslofeltet med fossiler fra tidsperiodene kambrium, ordovicium og silur, og fossiler fra mange tidsperioder på Svalbard. Paleontologisk museum på Tøyen i Oslo ble etablert i 1916, og er i dag del av Naturhistorisk museum. Det jobber i dag paleontologer ved alle de store universitetene, og samlingen og forskningsgruppa ved Naturhistorisk museum er forsatt landets største.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev trym weum

Jeg så en gang på en NatGeo-dokumentar at mennesker mange tusen år tilbake hadde de samme medfødte mentale forutsetninger til å tenke og lære (og alt annet som følger av en velutviklet hjerne), som oss selv; altså det moderne mennesket i dag. Eksempel: At et nyfødt menneskebarn som levde for ca. 50 000 (eller 30k?) år siden hadde klart å vokse opp og fungere like bra i dagens samfunn som et hvilket som helst annet friskt nyfødt barn i dag. Det jeg lurer på er hvor langt tilbake i tid må man før dette ikke lenger gjelder?

svarte Ole Andreas Hoel

Sannsynligvis må vi vel tilbake til før dagens menneskeart (Homo sapiens sapiens) før vi kan snakke om en vesentlig lavere grad av medfødte mentale egenskaper. Hvis vi går tilbake til et stadium omtrent der Homo sapiens og Homo neandertalensis skiller lag (ca. 200 000 år), er nok intelligensnivået lavere enn idag. Det har nok også øket gjennom tiden, så det er vel vanskelig å bestemme særlig nøyaktig. Jeg tipper på ca. 100 000 år.

svarte trym weum

Takk for et godt svar!

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg