Tørking av kaffe
Kaffe er Ugandas viktigste landbruksprodukt. Tørking av kaffebønner.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Ugandas befolkning
Ugandiske bønder har fått utdelt frø for å motvirke fattigdom.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Uganda har siden 1990-tallet vært en av Afrikas raskest voksende økonomier med en årlig økonomisk vekst på mer enn fem prosent. Landbruk og matvareproduksjon har vært de historiske hjørnesteinene i landets økonomi, og sysselsetter fremdeles et flertall av den yrkesaktive befolkningen. Landet har også en variert forbruksvareindustri, og det produseres blant annet møbler, maskindeler, tekstiler og forskjellige typer håndarbeider. Uganda har mineralforekomster av blant annet gull, tinn, jern og kobber. I tillegg knyttes det forventninger til økonomiske utbytte etter at det ble funnet rike forekomster av olje på bunnen av og i områdene rundt Albertsjøen i 2006. De siste tiårene har også turisme og reiseliv blitt en viktig del av landets økonomiske fundament.

Uganda er Afrikas nest største produsent av kaffe, som også er landets viktigste eksportartikkel. Andre viktige eksportartikler er bomull, te, tobakk, fisk, frukt og grønnsaker. De viktigste bank- og finansinstitusjonene ligger i hovedstaden Kampala, som også huser flere av landets fremste universiteter, fagskoler og forskningssentre.

Etter at landets sittende president Yoweri Museveni kom til makten i 1986, foretok han og hans politiske parti National Resistance Army en kraftig liberalisering av politikken, noe som blant annet innebar privatisering av statlige bedrifter og handel på alle nivåer. Til tross for sterk økonomisk vekst de siste tiårene er Uganda fremdeles regnet for å være et lavinntektsland med store sosiale forskjeller. Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger er på 2297 amerikanske dollar (2020). Rundt 28 prosent av befolkningen lever på mindre enn 1,90 dollar per dag (2020). Korrupsjon, mangelfull infrastruktur og ustabil tilgang til elektrisitet blir pekt på som noen av de største hindringene for utvikling av økonomi og næringsliv. I tillegg har koronavirus-pandemien siden 2020 hatt en negativ innvirkning og redusert veksten i økonomien.

Økonomisk utvikling

Idi Amin
Under Idi Amins styre på 1970-tallet stagnerte landets økonomiske utvikling. Foto fra 1973.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Til tross for handel med blant annet elfenben var Uganda et utpreget jordbrukssamfunn i førkolonial tid. Etter at Storbritannia erklærte landet som et protektorat i 1894 ble Uganda trukket inn i verdensøkonomien for å tjene kolonimaktens tekstilindustri gjennom bomullsdyrking. Ved selvstendigheten i 1962 hadde Uganda et relativt godt økonomisk fundament, hvor blant annet produksjon av tekstiler og eksport av kaffe bidro til å øke landets BNP. Etableringen av organisasjonen East African Community (EAC) i 1967, som innebar et samarbeid med Kenya og Tanzania om blant annet felles transport- og banktjenester, bidro til ytterligere økonomisk framgang i årene etter uavhengigheten.

Etter Idi Amins maktovertagelse i 1971 forverret den økonomiske situasjonen i landet seg dramatisk. Store deler av den asiatiske befolkningen, som var helt sentral i næringslivet, ble utvist i 1972. Utenlandske eiendommer ble ekspropriert og nasjonalisert uten kompensasjon. Bedrifter som tidligere var eid av asiater ble gitt til ledende offiserer i hæren. Dette førte til at industri, turisme og utenlandsk bistand nærmest stanset helt opp. I tillegg oppløste Amin EAC i 1977.

Etter Amins fall i 1979 fulgte en periode med borgerkrig, politisk uro og ustabilitet. Selv om president Milton Obote tidlig på 1980-tallet forsøkte å overtale utenlandske selskaper til å vende tilbake til sine tidligere foretak, hadde økonomien nærmest kollapset da Yoweri Museveni og hans parti National Resistance Army grep makten i 1986.

Den nye regjeringen foretok umiddelbart en rekke økonomiske reformer etter maktovertagelsen. Blant annet ble det utarbeidet et tipunktsprogram med sikte på en selvopprettholdende nasjonal økonomi som blant annet innebar en blandingsøkonomi som kombinerer privat eierskap med en aktiv offentlig sektor. Den nye regjeringen ble også støttet både av multinasjonale institusjoner og bilaterale donorer, blant dem Norge, noe som bidro til en raskere økonomisk vekst enn de fleste land i Afrika. Sammen med gjenopptagelsen av det økonomiske samarbeidet med Kenya og Tanzania gjennom EAC førte tiltakene fra regjeringen til sterk økonomisk vekst, redusert fattigdom og politisk stabilitet.

Samtidig ble den økonomiske utviklingen i Uganda bremset av aids-epidemien som startet tidlig på 1980-tallet, den langvarige krigen i Nord-Uganda og den militære deltakelsen i krigen i Kongo på slutten av 1990-tallet. På 2000-tallet har særlig industriens og service- og reiselivsnæringens bidrag til BNP økt betydelig siden sektorens sammenbrudd på begynnelsen av 1970-tallet.

Bistand og økonomisk samarbeid

Uganda ble raskt en bistandsyndling blant vestlige land etter Musevenis maktovertagelse i 1986, og i 1996 fikk landet status som hovedsamarbeidsland for norsk utviklingshjelp. Norges støtte ble kanalisert til flere sektorer. Blant annet ble det gitt budsjettstøtte til utvikling av privat sektor, øremerket midler til fattigdomsbekjempelse og støtte til å utvikle landets energi- og oljesektor. Flere vestlige giverland har imidlertid stanset sin økonomiske støtte etter uro over landets demokratiske utvikling på 2000-tallet. I 2014 holdt Norge tilbake 50 millioner bistandskroner etter at Uganda vedtok en lov der homofile kunne straffes med livsvarig fengsel.

Landbruk og fiske

Høsting av bananer
Flertallet av befolkningen i Uganda livnærer seg av jordbruk. Her gjøres bananklaser klare for salg.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Uganda har gode naturgitte forutsetninger for landbruk, med klima og jordsmonn vel egnet for husdyrhold og produksjon av en rekke varer. Selv om landbrukets bidrag til landets bruttonasjonalprodukt (BNP) har minket på 2000-tallet, sysselsetter næringen fremdeles 70 prosent av den yrkesaktive befolkningen og står for 25 prosent av landets BNP (2017).

I motsetning til i settlerkolonien Kenya fremmet det britiske kolonistyret i Uganda lokalt jordbruk, drevet vesentlig av afrikanske småbønder. Produksjon av bomull, te og kaffe for eksport ble oppmuntret, og også etter selvstendigheten var Uganda en betydelig produsent av disse varene. Idi Amins nasjonaliseringspolitikk medførte imidlertid nesten full stans i produksjon og eksport av en rekke landbruksprodukter, og først mot slutten av 1980-årene tok produksjonen av disse varene seg opp igjen.

Det viktigste salgsproduktet fra landbrukssektoren er kaffe, som i perioder har stått for over 90 prosent av landets eksportinntekter. Kaffe dyrkes av småbønder og er gjenstand for betydelige prissvingninger på eksportmarkedene. På de mange småbrukene rundt om i landet dyrkes blant annet mais, bananer, hirse, maniok, belgfrukter, ris og søtpoteter til eget bruk. Den langt viktigste matvaren er kokebananer (matoke).

Storfe, fjærkre, geit og gris holdes over store deler av landet – både av småbønder og på storgårder. Produksjon og foredling av meieriprodukter som melk, smør, yoghurt og ost har vært i vekst på 2000-tallet, og de vestlige og sentrale områdene i Uganda står for rundt 50 prosent av den samlede produksjonen.

Skog dekker rundt 7,5 millioner hektar av landet, og nesten all produktiv skog består av tettfibrede treslag. Utviklingen av skogbruket har vært et av hovedinnsatsområdene for norsk bistand til Uganda.

Sjøer og elver dekker nesten 20 prosent av arealet i Uganda, og særlig omfattende er fisket i Victoriasjøen og i Nilen. De viktigste fiskeslagene både for innenlands bruk og eksport er nilabbor og tilapia. Uganda eksporterer i tillegg fiskemel, tørket fisk, fersk fisk og frossen fisk. De siste tiårene har overfiske i perioder ført til reduserte fangster og dårligere kvalitet, samtidig som store deler av Victoriasjøen i 1990-årene ble invadert og grodde igjen av vannhyasint.

Bergverk og energi

Nalubaale
Nalubaale-dammen (Owen Falls) i Jinja, Uganda.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Uganda har betydelige forekomster av mineraler, som på 1950-tallet sto for rundt 30 prosent av landets eksportinntekter. Etter at gruvedriften langt på vei stanset under Idi Amins regime i 1970-årene, sank den kommersielle utnyttelsen av mineralforekomstene dramatisk. Utvinning av blant annet wolfram, tinn, kobber og gull ble gjenopptatt i 1990-årene, da gull ble landets nest viktigste eksportprodukt. Oljeleting ble igangsatt i 1987, og i 2006 ble det funnet olje på bunnen og i områdene rundt Albertsjøen, nær grensa til Den demokratiske republikken Kongo. Flere internasjonale oljeselskaper er involvert i leting og utvinning i dette området, og det er forventet at oljeproduksjonen skal være i gang i løpet av 2025.

Nilen er kjernen i det ugandiske kraftsystemet, og elektrisitetsforsyningen stammer vesentlig fra kraftverkene Nalubaale (tidligere Owen Falls), Kiira og Bujagali. Kraftverkene ligger ved byen Jinja, der Nilen forlater Victoriasjøen, og har en samlet kapasitet på nesten 600 MW. Kiira hydroelektriske kraftverk, som ble ferdigstilt i 1999, ble delfinansiert med norske bistandsmidler hvor Kværner leverte og installerte maskinteknisk utstyr. Uganda eksporterer elektrisitet til blant annet Kenya, Tanzania og Rwanda. Samtidig importerer Uganda vel halvparten av sitt energibehov i form av petroleumsprodukter.

Industri

Uganda, øk.kart

Uganda: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Industrisektoren i Uganda har tradisjonelt sett vært liten, og stanset i all hovedsak opp tidlig i 1970-årene etter Idi Amins nasjonalisering av utenlandske foretak. Som en følge av regjeringens økonomiske reformer vokste industrien raskt på 1990-tallet med mange nye anlegg og nyetableringer. Mye av industrien er lokalisert til hovedstadsområdet, hvor det finnes en allsidig forbruksvareindustri, jern- og metallindustri, kjemisk industri, tekstilindustri og næringsmiddelindustri. Sistnevnte er basert på foredling av landbruksprodukter, særlig kaffe, bomull, te, sukker, tobakk, matolje og meieriprodukter. Selv om veksten har avtatt noe de siste årene, bidro industrien med rundt 26 prosent til landets BNP i 2020.

Utenrikshandel

Ugandas utenriksregnskap har tradisjonelt sett vært sterkt avhengig av landbruksprodukter og særlig eksport av kaffe. Etter at økonomien ble liberalisert i 1990-årene, ble det satset mer på eksport av blant annet te, bomull, fisk, blomster, mineraler og industriprodukter. Olje står for 24 prosent av den samlede importen (2020), men Uganda importerer også blant annet farmasøytiske produkter, maskiner, metaller og elektronisk utstyr. Ugandas viktigste handelspartnere er Forente arabiske emirater, Kenya, Sør-Sudan, Den demokratiske republikken Kongo, India og Kina (2020).

Etter flere tiår med underskudd på handelssamkvemmet med utlandet, har Uganda opparbeidet seg stor utenlandsgjeld. Fordi landet hadde en sterk økonomisk vekst på 1990-tallet, var Uganda et av de først landene som fikk til en avtale om gjeldsslette. Likevel var den samlede utenlandsgjelden i 2019 på 15 milliarder dollar, og utgjorde 36,6 prosent av landets BNP i 2018.

Samferdsel

Entebbe internasjonale lufthavn
.

Veitransport er den dominerende transportmåten i Uganda, og står for omtrent 95 prosent av landets godstrafikk og rundt 99 prosent av privattrafikken. Kampala er det viktigste knutepunktet for samferdsel og transport og har vei- og bussforbindelse til nabolandene og alle de største byene i Uganda.

Fergetrafikken på Victoriasjøen er betydelig, med Kampala, Jinja og Entebbe som de travleste havnebyene. Uganda hadde tidligere persontrafikk til havnebyen Mwanza i Tanzania, men i dag betjenes ruter utenlands kun av godstrafikk.

Landes største og eneste internasjonale flyplass, Entebbe internasjonale lufthavn, ligger 38 kilometer sørvest for Kampala.

Uganda hadde tidligere jernbanelinje til Mombasa i Kenya, men denne er for tiden ikke i drift av økonomiske og sikkerhetsmessige årsaker. Landets eneste operative jernbane i dag er den 14 kilometer lange linjen mellom Kampala og Namanve.

Turisme og reiseliv

Uganda (Murchison nasjonalpark)

Fra Murchison nasjonalpark. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Uganda har en rekke naturskjønne områder og nasjonalparker som danner grunnlaget for økt turisme og reiseliv. Etter å ha vært den tredje viktigste inntjeneren av utenlandsk valuta i 1960-årene, kollapset turistnæringen under Idi Amins regime på 1970-tallet. Fra 1990-tallet er det blitt satset sterkt på vern og restaurering av landets nasjonalparker, og i 2018 besøkte rundt 1,5 millioner utlendinger landet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg