Økonomi og næringsliv i Uganda

Uganda: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Hovedstaden Kampala ligger nær nordbredden av Victoriasjøen. Byen har vært hovedstad siden selvstendigheten 1962, og er landets økonomiske sentrum. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Ugandas økonomi domineres av landbruk, som sysselsetter rundt 70 prosent av yrkesaktiv befolkning, og som står både for matproduksjon til innenlands forbruk og av produksjon for eksport. Særlig viktig er kaffe. Landet eksporterer blant annet også bomull, te og tobakk. Industrien er lite utviklet, men har vært i vekst siden 1990-årene. Uganda har drivverdige forekomster av blant annet kobolt og kobber.

Uganda har gode naturgitte forutsetninger for landbruk og matvareproduksjon, hvilket har hjulpet landets befolkning gjennom lange perioder med økonomisk nedgang og krig, i 1970- og 1980-årene. Ved siden av gode forhold for jordbruk i den sørlige del av landet og for kveghold i nord, har Uganda også enkelte mineralforekomster og et rikt fiske i Victoriasjøen.

Økonomisk utvikling

Under Idi Amins styre på 1970-tallet stagnerte landets økonomiske utvikling. Foto fra 1973.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Fra å ha et relativt godt økonomisk fundament ved selvstendigheten i 1962, ble økonomien sterkt rammet av Idi Amins vanstyre (1971–1979), ikke minst etter at størstedelen av landets asiatiske befolkning, som var helt sentral i næringslivet, ble utvist i 1972. Det samme ble mange utenlandske eksperter, hvilket tappet landet for kompetanse. All utenlandsk eiendom ble nasjonalisert uten kompensasjon, og industrien stanset på det nærmeste opp; det samme gjorde utenlandsk bistand. Den påfølgende perioden med borgerkrig frem til 1986 hindret gjenoppbygging, og forårsaket i seg selv nye økonomiske ødeleggelser.

Politisk stabilitet og økonomiske reformer etter 1986, støttet både av multinasjonale institusjoner og bilaterale donorer, blant dem Norge, gav Uganda en raskere økonomisk vekst enn de fleste land i Afrika. Et bidrag til fremgangen har også vært gjenopptakelse av det økonomiske samarbeidet med nabolandene Kenya og Tanzania, som til 1967 var knyttet sammen gjennom organisasjonen East African Community (EAC), med blant annet flere felles tjenester som fly, jernbane og telekommunikasjoner. I 2000 ble et nytt EAC virksomt, og en tollunion trådte i kraft fra 2005, med planer blant annet om en felles valuta.

Den økonomiske utviklingen har siden tidlig i 1980-årene vært truet av en alvorlig aids-epidemi som har påført landet store sosiale og økonomiske skader, blant annet i form av tapt arbeidskraft og kompetanse. Den langvarige krigen i Nord-Uganda har vært et hinder for økonomisk og sosial utvikling i den delen av landet, samtidig som den har medført betydelige kostnader til landets forsvar. Etter den militære deltakelsen i krigen i Kongo i slutten av 1990-årene, ble Uganda beskyldt for å ha stått bak illegal utførsel av mineraler fra dette landet. Uganda har et stort potensial for turisme, som har vært en vekstsektor fra 1990-årene, etter mange års krig og forfall. I 1960-årene var turisme den tredje viktigste inntjener av utenlandsk valuta.

Uganda fikk i 1996 status som hovedsamarbeidsland for norsk utviklingshjelp, en posisjon landet også hadde fra 1960-årene til det statlige samarbeidet ble avsluttet i 1973, etter Amins maktovertakelse. Norges støtte kanaliseres til flere sektorer, blant annet styresett, demokrati og menneskerettigheter (særlig konflikten i Nord-Uganda); rammebetingelser for økonomisk vekst og utvikling av privat sektor (særlig energisektoren); budsjettstøtte øremerket fattigdomsbekjempelse (gjennom Poverty Action Fund). Ved siden av økonomisk støtte fra den norske til den ugandiske stat, har flere norske frivillige organisasjoner engasjert seg i Uganda.

Landbruk og fiske

Flertallet av befolkningen i Uganda livnærer seg av jordbruk. Her gjøres bananklaser klare for salg.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Kaffe er Ugandas viktigste landbruksprodukt. Tørking av kaffebønner.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Uganda har gode naturgitte forutsetninger for landbruk, med klima og jordsmonn vel egnet for produksjon av en rekke varer, og er selvforsynt med mat. Landets økonomi domineres av landbruk, som sysselsetter rundt 70 av yrkesbefolkningen, og i 2017 bidro med 28 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). I motsetning til i settlerkolonien Kenya, fremmet det britiske kolonistyret i Uganda (1894–1962) lokalt jordbruk, drevet vesentlig av afrikanske småbønder. Produksjon av bomull, te og kaffe for eksport ble oppmuntret, og også etter selvstendigheten var Uganda en betydelig produsent av disse varene. Nasjonaliseringen av te- og bomullsplantasjene medførte imidlertid nesten full stans i produksjonen av disse. Det samme gjaldt også den mindre omfangsrike sukkerproduksjonen. Først mot slutten av 1980-årene tok produksjonen av disse varene seg opp igjen. Fra 1990-årene ble det satset mye på produksjon og eksport av grønnsaker og blomster.

Det viktigste salgsproduktet fra jordbruket er kaffe, som i perioder har stått for over 90 prosent av landets eksportinntekter. Kaffe dyrkes av småbønder, og er gjenstand for betydelige prissvingninger på eksportmarkedene. I likhet med kaffe, tok produksjonen av bomull og te seg opp i 1990-årene. Før nedgangen i 1970-årene, var Uganda blant Afrikas tre største produsenter av både bomull og te. På småbrukene dyrkes mais, bananer, hirse, maniok, belgfrukter, ris og søtpoteter med mer til eget bruk. Den langt viktigste matvaren er kokebananer (matoke).

Husdyrholdet har særlig betydning i de nordlige områdene, men store deler av Uganda er egnet for husdyrhold, og kveg holdes over hele landet – både av småbønder og på storgårder.

Skog dekker rundt 7,5 millioner hektar, og nesten all produktiv skog består av tettfibrede treslag. Utviklingen av skogbruket har vært et hovedinnsatsområde for norsk bistand til Uganda.

Fisket i sjøer og elver er betydelig; særlig omfattende er fisket i Victoriasjøen, hvorfra fisk også eksporteres. De viktigste fiskeslagene er nilåbor og tilapia. Overfiske har ført til reduserte fangster og dårligere kvalitet, samtidig som store deler av sjøen grodde igjen i 1990-årene av vannhyasint.

Bergverk, energi

Nalubaale-dammen (Owen Falls) i Jinja, Uganda.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Uganda har betydelige mineralforekomster, men bare noen blir kommersielt utnyttet, etter at gruvedriften langt på vei stanset under Idi Amins regime i 1970-årene. Før det ble blant annet kobber, fosfat, apatitt, tungsten, beryll, tantalitt, gull, tinn, wolfram og kalkstein utvunnet. Utvinning av wolfram, tinn og gull ble gjenopptatt i 1990-årene, da gull ble landets nest viktigste eksportprodukt; eksport av kobber gjenopptatt i 1994. Betydelige forekomster av jernmalm er påvist, men ikke satt i produksjon. Oljeleting ble igangsatt i 1987. Tidlig på 2000-tallet ble det funnet olje på bunnen og i områdene rundt Albertsjøen nær grensa til DR Kongo.

Elektrisitetsforsyningen stammer vesentlig fra vannkraftverket Nalubaale (tidligere Owen Falls), ved Jinja, der Nilen forlater Victoriasjøen, med en kapasitet på 177 MW, hvorav en del eksporteres. Samtidig importerer Uganda vel halvparten av sitt energibehov i form av petroleumsprodukter. Kiyara-stasjonen ved Jinja, på 240MW, ble satt i drift i 2000, og utbygging av Kiira-anlegget tidlig på 2000-tallet, tilførte en installert kapasitet på 120 MW.

Industri

Ugandas industri stanset i all hovedsak opp tidlig i 1970-årene, etter at utenlandske foretak ble nasjonalisert og de fleste utlendinger utvist. Industrien er relativt lite utbygd, og er hovedsakelig lokalisert til hovedstadsområdet, hvor det finnes en allsidig forbruksvareindustri, jern- og metallindustri, kjemisk industri, tekstilindustri og næringsmiddelindustri. Sistnevnte er basert på foredling av landbruksprodukter, særlig kaffe, bomull, te, sukker, tobakk, matolje og meieriprodukter. Industrien ble modernisert i 1990-årene, med betydelig vekst, og flere nye anlegg ble åpnet, blant annet for montering av biler.

Utenrikshandel

Ugandas utenriksregnskap er tradisjonelt sterkt avhengig av produksjonen og eksporten av kaffe, og kaffeprisene på eksportmarkedet, men fra 1990-årene er eksporten mer sammensatt, og avhengigheten av kaffe redusert. Uganda eksporterer også te og bomull, grønnsaker og blomster, samt noe mineraler; tidligere var kobber en av de viktigste eksportprodukter. Forente arabiske emirater og Kenya er viktigste handelspartnere (2019).

Samferdsel

Uganda har en relativt godt utbygd samferdselssektor, med et veinett på ca. 26 800 kilometer. Jernbanenettet på 1241 kilometer går på tvers av landet i øst–vestlig retning og fortsetter videre til Mombasa i Kenya, som er viktig eksporthavn for Uganda. Jernbaneforbindelser nordover har vært suspendert av økonomiske og sikkerhetsmessige årsaker. Innsjøtrafikken på Victoriasjøen er betydelig. En jernbaneferge forbinder Jinja med de tanzanianske havnene Mwanza og Tanga. Det er internasjonal flyplass er Entebbe utenfor Kampala, og mange mindre flystriper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg