fastelavn

Fastelavn, også kalt fastelaven, betyr egentlig kvelden før fasten og er dagen som tradisjonelt åpnet den kristne fasten. I Norge blir fastelavn markert med pyntede bjørkeris og fastelavensboller med krem og syltetøy. Norske Kvinners Sanitetsforening har solgt de tradisjonelle fastelavensrisene siden 1952. Fastelavn er ofte knyttet til karnevalsfeiringen i Norge. 

Fasten begynte med onsdag i 7. uke før påskedag eller askeonsdag og varte til påskeaften: fleskesøndag eller fastelavnssøndag, fleskemandag eller blåmandag og hvitetirsdag eller feitetirsdag. Søndagen og mandagen feiret man med fet kost. Tirsdagen spiste man hvit mat, melke- og melmat, f.eks. boller, som en overgang til fastens magre kost, men til dels også fet mat. Fastelavn kom etter hvert til å vare en hel uke.

Til fastelavn knytter det seg mange skikker, som fra først av hørte til en hedensk vårfest. Herfra stammer skikken med fastelavnsriset. Kvinner, dyr og trær skulle vekkes til fruktbarhet ved slag av livskvisten, derfor ble fastelavnsriset opprinnelig bare brukt på unge, gifte kvinner som ennå ikke hadde fått barn. Ved ploggangen skulle jorden vekkes til fornyet liv; askeonsdag spente man nakne jomfruer for en plog. Man foranstaltet en symbolsk kamp mellom sommer og vinter, hvor vinteren ble beseiret; sommeren hadde spirende kvister, vinteren isstykker til våpen. Brenning av bål hørte også hit, men er i de nordiske land flyttet lenger frem på våren. Til fastelavn hørte også våpenleker, sverddans, dystritt, stikking etter stråmenn, utkledninger og løyer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. februar 2014 skrev Sverre Olav Lundal

Sitat frå artikkelen: "Etter at Norge ble et protestanitisk land fikk feiringen et mer folkelig preg, og ble knyttet til karnevalsfeiringen i Skandinavia". Desse tradisjonane har eg ikkje høyrt om. Kva kjelder byggjer opplysningen på?

3. mars 2014 svarte Ida Jackson

Hei Sverre! Vi tar ut formuleringen til vi finner en god kilde på dette. Ina Louise Stovner vil oppdatere artikkelen etterhvert med mer informasjon.

Alt godt
Ida Jackson

18. februar 2015 skrev Joakim G

Hvor har dere "fastelaven"(og ikke "fastelavn") fra? Det står ikke "eller fastelaven" i ordbøker.

26. februar 2015 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Joakim. Takk for innspill. Det er blitt vanlig å si og skrive fastelaven nå, og leksikonet vil gjerne reflektere dette. En annen viktig grunn til å ha med flere skrivemåter er for at folk skal kunne finne artikkelen når de søker, og mange søker etter fastelaven. En tredje grunn kunne være at ordbøkene tillater nye skrivemåter etterhvert som de blir vanlige nok, så herved har de fått et nytt argument for å tillate fastelaven. For det er jo lettere å uttale og skrive ordet når man fuger inn en "e", spesielt ved sammensatte ord som fastelavnsboller hvor det kommer fire konsonanter på rad. Om dette også kan bidra til å fremme fastelavensbollespisingens glede er usikkert, men det ville definitivt være en hyggelig bonus. Hilsen Kjell-Olav i redaksjonen

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.