Gjennom 1980-årene var Peru rammet av en kraftig økonomisk krise. Fallende priser på verdensmarkedet for landets eksportvarer, reduserte fiskefangster og redusert utbytte fra jordbruket bidrog til økonomisk ustabilitet og politisk uro. I perioden 1985–95 hadde landet en årlig, gjennomsnittlig, vekst i økonomien på 0,4 %, befolkningsveksten var imidlertid langt høyere, og bruttonasjonalproduktet (BNP) regnet per innb. sank. For å bedre den økonomiske situasjonen, og bl.a. få ned den enorme inflasjonen, ble det gjennomført en utstrakt privatisering av statlige bedrifter og kraftige innsparinger i den offentlige sektor. Resultatet ble en reduksjon i inflasjonen fra 7600 % i 1990 til 10 % i 1995, og en stimulering av utenlandske investeringer. I 1994 oppnådde landet hele 13 % økonomisk vekst. For 2002 var den økonomiske veksten 3,8 %. Arbeidsledighet og undersysselsetting er et stort problem, i likhet med omfanget av den illegale kokainfremstillingen.

Turistnæringen har en viss betydning, og er i fremgang etter noen år hvor helse- og sikkerhetsproblemer medførte en reduksjon i antall besøk. Det er Lima med sin spanske koloniarkitektur, inkabyen Machu Picchu, Titicacasjøen og Amazonas som er de fremste turistmålene. I 2004 økte antallet utenlandske turister med 11 % og utgjorde ca. 2,4 mill. personer. Tjenesteytende næringer stod i 2002 for ca. 53 % av BNP.

Jordbruket (inkl. skogbruk og fiske) sysselsatte ca. 1/3 av yrkesbefolkningen, og bidrog med ca. 13 % landets bruttonasjonalprodukt. Bare ca. 3 % av totalarealet er oppdyrket, men det finnes store oppdyrkingsmuligheter, særlig i øst. Hovedtyngden av eksportproduksjonen finner sted i kystsonen, hvor elvene benyttes som irrigasjonskilde. Bomull og sukker dyrkes som monokulturer på store plantasjer. Dessuten dyrkes ris, mais, frukt og grønnsaker. I høylandet er jordbruket mer ekstensivt, med store beitemarker og husdyrhold av storfe, sauer, lama og alpakka. Åkervekstene er her mais, hvete, poteter og grønnsaker. De store landeiendommene i høylandet ble i årene 1969–76 delvis omdannet til kooperativer og mindre bruk. I østskråningene dyrkes kaffe, te og kokablader. Kokabladene, som bl.a. kan omdannes til kokain, utgjør en stadig viktigere inntektskilde for befolkningen i innlandsområdet.

Drøyt halvparten av landet er skogbevokst, men størstedelen av skogen finnes i Amazonasområdet, som pga. transportvansker og utilgjengelighet egner seg lite til kommersiell drift. Den eneste fraktmuligheten er via Amazonas og Atlanterhavet. I høylandet er imidlertid forholdene mer velegnet, og her avvirkes bl.a. gummi- og mahognitrær. Det meste av avvirkningen brukes på hjemmemarkedet til brensel, møbler og som byggemateriale og tremasse.

Peru hadde i 1969 den største fangstmengde i verden (9 223 500 tonn), men overfiske og ugunstige strømforhold førte nærmest til et sammenbrudd i fisket i begynnelsen av 1970-årene. Fangstene var lave, men relativt stabile gjennom 1980-årene, for så igjen å øke. I 1994 ble det fisket over 11 mill. tonn fisk, men etter den tid har fisket gått noe tilbake. Mesteparten av fangstene er ansjosfisken anchoveta, som benyttes til sildolje og sildemel, resten vesentlig sardiner og størjearter. Fiskeindustrien ble nasjonalisert i 1973, men delvis privatisert i 1976, og havnet for en stor del på utenlandske hender.

Fangstmengdene er i stor grad avhengige av strømforholdene utenfor kysten hvor kaldt vann kommer opp fra dypere vannlag og bidrar til økt næringsgrunnlag og mer fisk. Havstrømmen El Niño har med ujevne mellomrom ødelagt for fiskeriene ved at varmt næringsfattig vann fortrenger det kalde næringsrike vannet.

Peru har helt siden kolonitiden vært kjent som et mineralrikt område, og landet hører med til verdens største eksportører av en rekke mineraler, bl.a. kobber, sink, sølv, bly, tinn og jern. Bergverk sysselsatte 1,5 % av yrkesbefolkningen (2002) og bidrog med ca. 3 % av BNP. Det er ventet at næringen, som domineres av et fåtall store foretak, vil øke i omfang etter hvert som utenlandske investorer i større grad etablerer seg.

De fleste gruvene ligger i Andesfjellene (mellom 3000–5000 moh.). Her produseres jern, kobber, bly, sink, sølv, antimon, molybden m.m. Viktige gruvebyer er Cerro de Pasco i det sentrale Andesområdet, Cuajone og Toquepala i de sørlige fjellområder og Marcona nær kysten i sør.

Peru har i lang tid produsert olje i de nordlige kystområdene, nær grensen mot Ecuador, og det utvinnes naturgass i øst. Det er senere funnet nye petroleumsfelter. Naturgassen fraktes i rørledning over Andesfjellene ut til kysten.

Elektrisitetsforsyningen, som er statlig drevet, er blitt betydelig utbygd i senere år. En del av utbyggingen er skjedd ved hjelp av utenlandsk bistand, bl.a. fra Japan. I 1990 hadde kun 45 % av befolkningen tilgang på elektrisitet; i 1996 hadde 65 %. I dag har byene et relativt godt utbygd elektrisitetsnett, men ikke alle nyter godt av dette. På landsbasis regner man med at ca. 20 % ikke har tilgang til elektrisitet. Størstedelen av elektrisitetsproduksjonen kommer fra vannkraft.

Perus industri er i stor grad basert på foredling av landets naturresursser, og sysselsatte ca. 10 % av landets arbeidsstyrke og bidrog med 24 % av BNP 2002. Nesten hele industriproduksjonen er konsentrert til Lima–Callao-området, som bl.a. har store montasjefabrikker for motorkjøretøyer og en allsidig forbruksvareindustri. Flere av de største bedriftene i landet bearbeider mineraler, bl.a. smelteverk for kobber, bly og sink, og Chimbote i nord har et viktig jern- og stålverk. Dessuten finnes petrokjemisk industri, næringsmiddelindustri og tekstilindustri. Flere sildemelfabrikker finnes konsentrert langs den sentrale kystsonen nord og sør for Lima.

Peru har, særlig siden 1991, hatt underskudd i handels- og betalingsbalansen med utlandet. I 2002 var underskuddet 2 %. Viktigste eksportvarer er kobber (18 %), sink, sølv og fiskemel. Jordbrukets viktigste eksportvarer er kaffe og bomull. Importen bestod bl.a. av maskiner og transportutstyr, matvarer og kjemikalier. Peru er regnet som verdens største eksportør av koka (som foredles til kokain). Omfanget er noe usikkert, men det er beregnet at den har større verdi enn den samlede legale eksporten. USA er største mottaker av kokaen.

Viktigste handelspartner er USA med rundt 1/4 av både importen og av eksporten. Andre viktige samhandelsland er Japan, Brasil, Argentina, Kina og Tyskland.

Den viktigste veitrafikkåren er den panamerikanske hovedvei (2954 km i Peru), som går langs kysten fra nord til sør og har tverrforbindelser med innlandet. I tillegg finnes to hovedjernbaner, en i sør og en i de sentrale deler av landet. Begge går fra kysten mot innlandet over Andesfjellene. Særlig sentralbanen, som går fra Lima, blir mye benyttet til malmtransport. Banen er også den høyestliggende i verden, og krysser Andesfjellene i en høyde av 4817 moh. Mollendo–Cuzco-banen i sør er knyttet til jernbanenettet i Bolivia via båtruter på Titicacasjøen.

De innenlandske flyrutene er godt utbygd, og Lima–Callao har internasjonal lufthavn. Callao er viktigste havneby, mens Talara i nord har stor petroleumsutførsel, San Nicolás er jernmalmhavn og Mollendo–Matarani i sør kobberhavn og havneby for Bolivia. Peru har en mindre skipsflåte i kystfart og noe innenlandstrafikk på Amazonas, hvor Iquitos er elvehavn.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.