Perus politiske system

Kongressen består av et kammer med 130 medlemmer som velges for fem år av gangen i direkte forholdstallsvalg. Det er 26 valgdistrikter i Peru.

Fra 1823 til 1992 var kongressen organisert i to kammer (deputertkammer med 180 medlemmer og senatet med 60 medlemmer). I 1992 ble kongressen oppløst av president Alberto Fujimori i et statskupp (et såkalt «selvkupp») og ifølge den nye grunnloven av 1993 ble Kongressen endret fra et tokammersystem til et ettkammersystem. Dette skulle gjøre det enklere å få vedtatt nye lover, og presidenten fikk også mer makt og innflytelse over lovgivningen.

I 1955 fikk kvinner rett til å stemme og stille til valg. Kjønnskvotering til valglister startet i 1997, da 25 prosent av en valgliste skulle være kvinner. Dette ble økt til 30 prosent i 2000. I 2021 ble kravet om andel kvinner økt til 50 prosent, og det kom en regel om at annenhver kandidat på en liste skulle være kvinne. I dag er 50 av 130 kongressmedlemmer kvinner, noe som er den høyeste kvinneandelen hittil i Perus historie.

Som statsoverhode er presidenten sjef for regjeringen og Perus øverste representant.

Presidenten har vide fullmakter, som blant annet innebærer at hen:

• er øverstkommanderende for hæren og politiet
• utnevner regjeringen, ambassadører og høyere offiserer
• kan erklære unntakstilstand i opptil 60 dager
• leder utenrikspolitikken og inngår internasjonale avtaler
• forvalter offentlige finanser og forhandle lån
• kan benåde og innvilge opphevelse av straffer

Presidenten velges for fem år og kan gjenvelges, men ikke i påfølgende periode. Ved presidentvalg er hele landet ett valgdistrikt og valget er direkte. Dersom ingen får over 50 prosent i første valgomgang, går de to kandidatene med flest stemmer videre til en ny valgomgang.

Siden 7. desember 2022 er Dina Boluarte president i Peru.

Siden Perus første grunnlov ble laget i 1823, har Peru hatt 12 grunnlover.

Grunnloven av 1979 innførte obligatorisk stemmerett til alle statsborgere over 18 år uavhengig av lese- og skriveferdigheter. Tidligere hadde ikke analfabeter stemmerett, noe som førte til at store deler av den rurale befolkningen, bestående av fattige urfolk med begrenset tilgang til skolegang, ikke hadde stemmerett.

Dagens grunnlov er fra 1993, og ble skrevet under det autoritære styret til Alberto Fujimori. Den nye grunnloven ga utvidede fullmakter til presidenten, og reduserte statens rolle i økonomien. Dagens grunnlov er kritisert for å støtte opp under sentralisering av makt og en liberal markedsøkonomi. Et hovedkrav under de massive folkelige protestene i 2023 var at det bør lages en ny grunnlov av en folkevalgt grunnlovgivende forsamling.

Peru er inndelt i 24 departementer og en konstitusjonell provins (Callao), som er styrt av folkevalgte regionale regjeringer. Hovedstaden Lima er ikke underlagt et departement, og styres av et byråd med samme fullmakter som en regional regjering.

Hvert departement er delt inn i provinser, som videre er delt inn i distrikter. Det finnes til sammen 196 provinser og 1875 distrikter i Peru, og disse er styrt av kommunestyrer, ledet av ordfører, på distrikts- og provinsnivå. Ordførere og representanter til styrene er folkevalgte og sitter i perioder på fire år. De lokale styringsorganene har begrenset makt.

Med grunnloven av 1979 startet en desentraliseringsprosess der målet var å dele inn landet i regioner med økonomisk og politisk autonomi, og overføre makt fra sentrale styresmakter i Lima til regionale styresmakter. I 2002 ble det opprettet regionale regjeringer i hvert departement.

Regionale regjeringer ledes av den regionale guvernøren (tidligere kalt regional president), som velges for fire år av gangen. Ansvarsområdet til de regionale styresmaktene innebærer regional planlegging, utføring av offentlige prosjekter, administrasjon av offentlig eiendom og promotering av økonomiske aktiviteter. Den økonomiske og politiske autonomien er begrenset.

Desentraliseringen, som blant annet innebærer å slå sammen departementer i færre regioner, er en pågående prosess som fortsatt ikke er fullført.

Domstolsvesenet omfatter blant annet høyesterett med president og 17 medlemmer, overretter og førsteinstansretter. Høyesterettsdommere utnevnes av et judisielt nasjonalt råd bestående av ni uavhengig valgte medlemmer. En forfatningsdomstol på sju medlemmer, valgt av kongressen for fem år, kan tolke grunnloven og erklære lover og andre regjeringsvedtak forfatningsstridige.

• Peru
• Perus historie
• Perus samtidshistorie
• Perus befolkning
• Perus forsvar