Perus geografi

– Til høyre: Karakteristisk tørt kystlandskap. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Peru av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Skarpe kontraster preger naturforholdene i Peru. Til venstre: Tropisk regnskog i Amazonasområdet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Peru, regnskog av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Andesfjellene strekker seg gjennom landet, i nord som fjellkjeder med dype lengdedaler, i sør som mer kompakte høyfjellsplatåer 3500–5500 moh. Store granittmassiver ligger mellom foldefjellene og danner ofte de høyeste partiene, som ellers gjerne er vulkankjegler. Bruddsonene mot Stillehavet forårsaker ofte kraftige jordskjelv. Den 180 km lange kjeden Cordillera Blanca har Perus høyeste topp, Huascarán (6768 moh.), og går lenger sør over i Cordillera Occidental. Vannskillet ligger bare 100–200 km fra stillehavskysten, og alle større elver (Marañón, Huallaga, Ucayali, Apurímac) renner mot øst, hvor de bryter gjennom fjellkjedene Cordillera Central og Cordillera Oriental i mektige kløfter. Her ligger verdens tredje høyeste foss: Gocta, med fall på til sammen 771 m. Deretter krysser de i meandrer det store østlige lavlandet, som mest består av yngre avleiringer. De korte vestvendte elvene har lagt opp store elvevifter av sand og grus på den smale kystsletta.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg