Perus geografi

Skarpe kontraster preger naturforholdene i Peru. Til venstre: Tropisk regnskog i Amazonasområdet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

– Til høyre: Karakteristisk tørt kystlandskap. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Jernbanelinjen Ferrocarril Central går fra havnebyen Callao ved Lima til Altiplano i Andesfjellene. Toget går i sikksakk gjennom tunneler og over stålbroer i vanskelig terreng med høy stigning.

Peru er Sør-Amerikas tredje største land. Tradisjonelt inndeles landskapet i tre langsgående topografiske regioner: den tørre kystsletta i vest, høylandet med Andesfjellene i midten og tropisk regnskog i Amazonasbekkenet i øst. Selv om kystregionen bare utgjør tolv prosent av det totale landskapet, er det her havnene og hovedbyene ligger.

I nord er Andesfjellene fjellkjeder med dype lengdedaler, i sør mer kompakte høyfjellsplatåer 3500–5500 meter over havet. Store granittmassiver ligger mellom og danner ofte de høyeste partiene, som ellers gjerne er vulkankjegler. Bruddsonene mot Stillehavet forårsaker ofte kraftige jordskjelv. Den 180 kilometer lange kjeden Cordillera Blanca har Perus høyeste topp, Huascarán (6768 meter over havet), og går lenger sør over i Cordillera Occidental.

Vannskillet ligger bare 100–200 kilometer fra Stillehavskysten, og alle større elver (Marañón, Huallaga, Ucayali, Apurímac) renner mot øst, hvor de bryter gjennom fjellkjedene Cordillera Central og Cordillera Oriental i mektige kløfter. Her ligger verdens tredje høyeste foss: Gocta, med fall på til sammen 771 meter. Deretter krysser de i meandrer det store østlige lavlandet, som mest består av yngre avleiringer. De korte vestvendte elvene har lagt opp store elvevifter av sand og grus på den smale kystsletta.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg