Jean-Joseph Rabearivelo er en dikter fra Madagaskar. Han regnes som den første moderne dikteren fra sitt land og han var også en av de første afrikanerne som skrev modernistisk lyrikk. Rabearivelo skrev en del dikt på madagassisk, men er særlig kjent for sin diktning på fransk. Han fikk betydning for utviklingen av diktningen i hele det franskspråklige Afrika. Forfatterskapet gjenspeiler en tragisk personlig livsskjebne og en sterk følelse av å være splittet mellom to kulturer.

Rabearivelo kom fra en stor og viktig slekt på Madagaskar, men han var født utenfor ekteskap. Dette gav ham alt mens han var liten opplevelsen av å være en person som folk så ned på. Han fikk begynne på en kristen realskole i Antananarivo, men ble utvist fra den på grunn av sin oppførsel før han fikk noen eksamen. Som ung leste han svært mye, både på madagassisk og på fransk, og han lærte seg etter hvert både engelsk, tysk og spansk. Tyve år gammel begynte han som korrekturleser i et forlag i hovedstaden, og han ble også etter hvert redaktør for et litterært tidsskrift som forlaget utgav. Begge deler var arbeidsoppgaver han fortsatte med til sin død og som utgjorde viktige faste punkter i livet hans.

Rabearivelos liv var fylt av sorger og kriser. Sterkest skal det ha gått inn på ham at datteren hans døde da hun bare var tre år gammel. Men han ble også meget skuffet over at franske myndigheter ikke godtok at Madagaskar ville sende ham som representant for sine forfattere til verdensutstillingen i Paris i 1937. Det gikk også inn på ham at han ikke fikk en fast stilling i Madagaskars embetsverk. Derfor følte han at han ikke ble godtatt av kolonimakten, samtidig som han sviktet sitt eget folk fordi han hadde knyttet seg så sterkt til Frankrikes kultur. Disse forholdene, sammen med stadig større økonomiske problemer, førte til at han begynte å misbruke alkohol og narkotika. De var trolig også årsakene til at han tok sitt eget liv. Rabearivelos selvmord sommeren 1937 var ingen impulshandling; dagboken hans viser at det var forberedt og nærmest regissert av ham over lang tid.

Rabearivelos første diktsamlinger viser tydelig innflytelse fra fransk romantikk og symbolisme: Blant disse kan nevnes debutsamlingen La Coupe de cendres (1924), «Askeskålen») samt Sylves (1927, «Skogdikt») og Volumes (1928, «Mengder»). Senere samlinger viser at Rabearivelo etter hvert fikk et sterkt personlig forhold til surrealismen. Enkelte av dem foreligger i to versjoner, en madagassisk og en fransk, De forener elementer fra folkediktningen på Madagaskar, og særlig fra hain–tenu, vekselsangen mellom menn og kvinner som landet er så kjent for, med en ofte vanskelig tilgjengelig modernistisk uttrykksform. Mest kjent er samlingen Presque songes (1934, «Nesten drømmerier»). Denne diktsamlingen er kommet i en komplett engelsk og nylig også i en dansk oversettelse. Man kan også nevne Traduit de la nuit (1935, «Oversatt fra natten») samt Vieilles chansons des pays d'Immerina («Gamle sanger fra Immerina–traktene»), som utkom posthumt i 1939.

Rabearivelo skrev også to historiske romaner. Den første, L'Aube rouge, (1925, «Det røde morgengry») er beretningen om en embedsmann på Madagaskar som på slutten 1800–tallet forsøkte å stå imot presset fra koloniherrene. L'Interférence (1928, «Den gjensidige innflytelsen») skildrer en familie på Madagaskar i perioden fra landet var et selvstendig kongedømme og til det ble en fransk koloni. Videre skrev han flere teaterstykker samt librettoen til Madagaskars første og hittil eneste opera. Musikken til dette verket ble skrevet av en komponist fra Madagaskar. Operaen er flere ganger blitt oppført i Tananarivo, men den er lite kjent utenfor Madagaskar.

En viktig del av Rabearivelos litterære virke er oversettelsene til madagassisk av dikt på en ulike språk, Blant dikterne han oversatte, var den spanske barokkpoeten Luis de Góngora, samt flere sentrale lyrikere fra det 19. århundre: Charles Baudelaire, Arthur Rimbaud, Rainer Maria Rilke og Walt Whitman. Rabearivelos dagbøker inneholder mye interessant stoff og regnes for å ha høy litterær verdi.

Rabearivelo oppnådde en viss anerkjennelse som dikter mens han levde, men hans verk er blitt enda bedre kjent etter dikterens død. Léopold Sédar Senghor gav det en sentral plass i sin antologi over afrikansk lyrikk. Ved 50-årsjubileet for hans død ble det utgitt flere etterlatte verker i ulike sjangere, og det har også senere utkommet etterlatte tekster. Rabearivelos samlede verker er i ferd med å utkomme i en utgave som det franske forskningsrådet CNRS står bak. Det har også etter hvert kommet oversettelser av verkene hans på flere språk. Den vitenskapelige litteraturen om Rabearivelo har de siste tiårene blitt stadig rikere, både i Afrika og i Frankrike.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.