Diademsifaka
Diademsifaka er den største blant ni arter sifaker. De har alle lengre bakben enn forben.
Av .
Sifakarten Propithecus deckenii lever i et unikt lanskap av piggete kalksten, tsingy, som bare finnes på Madagaskar.
.
Ullemurer er de minste av indriene. De er hovedsaklig nattaktive og trives best i områder med fuktig skog.
.
Alle artene i indrifamilien er rene planteetere. Her en indri som spiser et blad.
.

Indrier er en pattedyrfamilie i ordenen primater. Den består av arten indri samt sifaker og ullemurer. Alle artene bor bare på Madagaskar og er truet av utryddelse.

Faktaboks

Uttale
ˈindrier
Også kjent som
Indrifamilien
Vitenskapelig navn
Indriidae

Beskrivelse

Indrifamiliens arter varierer mye i størrelse og utseende. Indri er den største av alle lemurer og kan ha en vekt på opptil ti kilo. Den er lang og slank og har karakteristiske pelsdusker på ørene. I motsetning til de andre artene i familien har ikke indrien lang hale.

De minste ullemurene veier under ett kilo. De har tykk, ullaktig pels og små ører.

Sifakene er mellomstore og veier 3–7 kilo. De har lengre bein enn armer. Kroppen er dekket av tett, bløt pels på oversiden mens undersiden er tynnere behåret og ansiktet uten pels. Pelsen kan ha sterke farger.

Systematikk

Det er 19 arter i familien; Indri som er eneste art i slekten Indri, ni sifaker i slekten Propithecus og ni ullemurer i slekten Avahi. Ullemuren Avahi cleesei er oppkalt etter den britiske komikeren John Cleese.

Levevis

Alle artene i indrifamilien er trelevende dyr som lever utelukkende av plantedeler som blader, knopper, blomster og frukt. Indri og sifaker er dagaktive og tilbringer en del av tiden på bakken. Her beveger de seg ved å hoppe bortover på bakbena med forbena ut til siden eller over hodet. De kan slynge seg opp til ti meter gjennom luften mellom trærne. Ullemurene er hovedsakelig nattaktive og foretrekker fuktig skog. Om dagen sover de i klynger i trærne. Den gråbrune pelsen gir kamuflasje mot barken så de ikke skal synes for jaktende rovfugler.

Grupperinger

Indriartene lever i små grupper med lik kjønnsfordeling. Hunnene er dominante, men hannene forsvarer deres felles territorier. Hannene kan konkurrere om hunner under paringstiden. Hunnen føder én unge hvert annet eller tredje år.

Kommunikasjon

Indriartene bruker mange ulike lyder til å kommunisere innad i gruppen og for å markere seg overfor andre grupper. Medlemmer av arten indri er kjent for å synge i kor så høyt at lyden kan høres to kilometer unna. Navnet til sifakene kommer av den karakteristiske lyden de lager (sii-fak). Det samme gjelder slektsnavnet til ullemurene (Ava-hi) som ligner lyden de lager når de er veldig oppspilte.

Indriartene har godt syn, og ansiktsmimikk og kroppsspråk spiller en viktig rolle i kommunikasjonen mellom individer. Utveksling av pelsstell utgjør også en sentral del av det sosiale livet i flokken. Lukt i form av urin og sekreter fra kjertler brukes til å markere territorier.

Utbredelse, status og trusler

Alle artene i indrifamilien finnes bare (er endemiske) på Madagaskar. Den begrensede utbredelsen gjør dem spesielt utsatte og alle artene er å finne på rødlisten til den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Alle er i nedgang. Indri, åtte av sifakartene og to ullemurarter er kritisk truet. Habitatødeleggelse som følge av avskoging er den største trusselen. Ulovlig jakt for kjøtt er et økende problem, særlig for de større artene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

indrier
Indriidae
GBIF-ID
4827490

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg