Frem til slutten av 1700-tallet blomstret en rik madagassisk musikkultur som trolig har røtter i Sørøst-Asia, men som tidlig må ha tatt opp i seg afrikanske og arabiske elementer. Sakalava-hoffet var bl.a. berømt for sine kvinnekor. Kristen påvirkning fra 1800-tallet har ført til at elementer fra europeisk kirkemusikk er tatt opp i folkemusikken.

Den polyfone sangstilen er velklingende og ofte rytmisk komplisert, mens sangdansen har enklere rytmer. Den karakteristiske valiha (bambusrør-siter), konkyliehorn og koniske trommer er av indonesisk opprinnelse. Andre trommetyper og dyrehorn vitner om afrikansk påvirkning.

Musikken har mer enn andre kulturelementer motstått vestlig påvirkning. Moderne instrumenter og danseformer er tilpasset madagassiske rytmer. Mye av den tradisjonelle instrumentalmusikken er bevart, mens sangrepertoaret har et betydelig innslag av vestlig kirkesang tilpasset madagassisk syngemåte. Musikalske former og stilarter varierer noe blant de ulike etniske gruppene, og moderne arabisk musikk dyrkes innenfor muslimske miljøer.

I de seneste årene har flere madagassiske utøvere fått betydelig internasjonal oppmerksomhet, bl.a. ved konserter og festivaler i en rekke land. Nevnes kan valiha-mesteren Justin Vali og gitarvirtuosen D'Gary.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.