lemurer

Svartlemurer kan ha blå øyne, som de eneste primatene unntatt mennesker. Hunnene har til tross for artsnavnet rødbrun pels.
.

Artikkelstart

Lemurer er en infraorden av halvaper. De har utviklet seg i isolasjon på Madagaskar i 65 millioner år og utgjør en stor og mangfoldig gruppe blant primatene.

Faktaboks

Etymologi
av latin ‘ånd, sjel’
Også kjent som

Lemuriformes

Beskrivelse

Indri indri er den største av lemurartene, men er allikevel en god klatrer og kan hoppe mange meter mellom trærne.
.

Lemurene varierer mye i størrelse. Vekten til den minste av muselemurene (Microcebus berthae – som også er verdens minste primat) er cirka 30 gram, mens den største indriarten (Indri indri) veier nærmere ti kilogram. Kroppslengden til disse to artene er henholdsvis 6 og 75 centimeter. Alle lemurer har noen fellestrekk: Fortennene i underkjeven (kamtann) og kloen på en av tærne er tilpasset pelsstell. En lysreflekterende hinne i øyet (tapetum lucidum) gir bedre nattsyn og de har alle spesielt velutviklet luktesans. Alle unntatt de største artene har lange haler. De fleste lemurer har spiss snute og store øyne.

Stor variasjon i øye- og pelsfarge

Lemurenes øyne kan ha forskjellige farger som ulike nyanser av brun, grønn, gul og oransje. En art av svartlemur (Eulemur flavifrons), er den eneste primaten bortsett fra mennesker som har blå øyne. Pelsens farge og lengde varierer også mye. Generelt er nattaktive arter mindre fargerike enn dagaktive arter som ringhalelemurer, sifaker og indrier. Hos noen arter er pelsfargen ulik mellom kjønnene.

Levevis

Muselemurer er små arter som er utelukkende nattaktive.
.
Sifaker beveger seg på to ben når de er på bakken.
.
Lisens: CC BY 2.0

De finnes lemurer tilpasset mange forskjellige økologiske nisjer og de finnes i mange typer landskap fra regnskog til ørken og i våtmarker med tett siv. Noen arter bor i kalksteinsskoger (tsingy) som bare finnes på Madagaskar.

De mindre lemurene er stort sett utelukkende nattaktive mens de større artene kan ha aktivitet også på dagtid. Aye aye (eller fingerdyr) er den største av de rent nattaktive artene. De fleste lemurer tilbringer mesteparten av tiden i trær. Dette gjelder også store arter som indrier som kan hoppe fra tre til tre med sprang på opptil ni meter. Sifakene er kjent for å bevege seg oppreist på bakken med armene ut til siden for å holde balansen. Ringhalelemuren tilbringer omtrent en tredel av tiden på bakken.

Næring

Dietten til lemurer kan bestå av blader, blomster, kvae, frukt, insekter, kameleoner og egg. Enkelte arter eller grupper av lemurer er gjerne tilpasset én type næring. Bambuslemurene lever for eksempel hovedsakelig av bambus. I områder der det er stor sesongmessig variasjon i tilgangen til næring går noen arter periodevis i dvale for å spare energi. En art av dverglemurer (Cheirogaleus medius) lagrer fett i halen når det er rikelig med mat slik at den kan tære på overskuddet i dårligere tider.

Flokker med dominerende hunner

Hos noen arter av lemurer lever voksne dyr alene, noen holder sammen i monogame par mens andre igjen lever i sosiale flokker på mer enn 20 individer. Det som er spesielt i forhold til de fleste andre pattedyr, er at blant lemurer så er det ofte hunnene som dominerer flokken. De kan for eksempel hevde seg ved å ta mat fra hannene eller ved å jage dem fra soveplasser. Lemurene har én kort paringssesong i løpet av året og hunnene føder bare én unge. Ungen klamrer seg fast på morens mage til den blir stor nok til å sitte på ryggen hennes.

Kommunikasjon

Lemurer kommuniserer med lyd, og forskjellige arter har ulike lydsignaler. Indrier er kjent for å synge i flerstemte grupper. Lukt brukes også for å markere territorier hos mange arter. Hos ringhalelemuren bruker begge kjønn illeluktende sekreter til markering.

Rolle i økosystemet

Lemurene spiller en viktig rolle i frø- og pollenspredning som er nødvendig for å opprettholde skogene på Madagaskar. De er byttedyr for øyas største rovdyr, fossa, og i mindre grad for rovfugler.

Utbredelse

Dagaktive lemurer kan være fargerike. Her en sifak av arten Propithecus_diadema.
.

Lemurer finnes naturlig bare på Madagaskar som ligger cirka 400 kilometer utenfor Afrikas østkyst. Man tror de ankom øya på naturlige flåter av vegetasjon for om lag 65 millioner år siden. Mange av artene har små utbredelsesområder. Noen lemurarter er også satt ut på øystaten Komorene.

Systematikk

Ringhalelemuren er den mest kjente av de mer enn 100 artene.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lemurer er den eldste gruppen av nålevende primater. Det finnes til sammen mer enn 100 arter og det oppdages stadig flere. Artene er fordelt på fem familier:

  • Cheirogaleidae, eller dverg og muselemurer som er de mest tallrike og vidt utbredte av lemurene.
  • Lemuridae, eller ekte lemurer som omfatter blant annet ringhalelemur, svartlemurer og bambuslemurer. Varecia rubra
  • Indriidae som i tillegg til indrier omfatter sifaker og ullemurer.
  • Daubentonia som inkluderer kun én art, Aye Aye eller fingerdyr.
  • Lepilemuridae, som består av ganske like gråbrune, nattaktive, mellomstore lemurer. Inntil 2006 trodde man det fantes kun to arter, men nå er antallet oppjustert til 26.

Status og trusler

Hele 98 prosent av lemurartene er oppført på verdens naturvernsunion (IUCN) sin rødliste som utrydningstruede. Av disse er 32 arter regnet som kritisk truet og det antas at 95 prosent av alle lemurer vil utryddes innen 2040. Man regner med at flere arter (særlig av de mindre lemurene) vil bli utryddet før de en gang er oppdaget. Den største trusselen er habitatødeleggelse. På Madagaskar foregår omfattende avskoging. I stor skala skyldes dette skogsdrift og utvidelse av landbruksområder og i mindre omfang bruk av trær til brensel. Dette har ført til fragmentering av leveområdene og dermed også bestandene av lemurer. I tillegg fører i økende grad klimaendringer til tørke, flommer og ekstremvær som bidrar til matmangel for lemurer. Noen arter blir også fanget og spist av mennesker («bushmeat»), og unger fanges til ulovlig kjæledyrhandel.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Redmond, Ian: The Primate Family Tree: The Amazing Diversity of Our Closest Relatives. Firefly Books, 2011.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg