Økonomi og næringsliv på Madagaskar

Madagaskar: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Rismarker og hus i høylandet mellom Antananarivo og Antsirabe. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Rensing av mais. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Madagaskars bruttonasjonalprodukt (BNP) er på 44,419 milliarder amerikanske dollar (2019). I perioden 2009 til 2019 økte BNP med 47,6 prosent. Bare elleve land i verden har et lavere BNP per innbygger enn Madagaskar. Andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen, er 70,7 prosent (2012). Inflasjonen var 5,7 prosent og arbeidsledigheten 1,8 prosent i 2017. Den offentlige gjelden utgjorde 36,0 prosent av BNP i 2017.

Historisk bakgrunn

Siden selvstendigheten i 1960 har ikke veksten i landets økonomi holdt tritt med befolkningstilveksten. Perioder med politisk uro har også bidratt til økonomisk stagnasjon og til at Madagaskar har pådratt seg stor utenlandsgjeld. Landet er helt avhengig av økonomisk bistand. De tette båndene til kolonimakten Frankrike fortsatte etter selvstendigheten, men ble svekket tidlig i 1970-årene, da en mer radikal politikk, i sosialistisk retning, ble ført. Denne innebar blant annet en orientering mot Sovjetunionen og en nasjonalisering av privateide handels-, forsikrings- og oljeselskap. Allerede i 1963 ble den flernasjonale valuta CFA-franc (Communauté Financière Africaine) erstattet av Malagasy-franc, og som ledd i den nye radikale politikken trakk Madagaskar seg ut av det monetære samarbeidet innen franc-sonen. Utviklingsbistand fra vestlige land sank noe, men ble supplert av hjelp fra Sovjetunionen, Kina og Nord-Korea.

Som følge av økonomiske problemer fra midten av 1970-årene ble det i andre halvdel av 1980-årene iverksatt økonomiske strukturtilpasningsprogram, i tråd med krav fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), blant annet med den følge at den statlige styringen ble svekket. Den svært pressede økonomien var hovedårsak til en ny utenrikspolitisk kursendring i 1990-årene, med økt samarbeid, blant annet med Sør-Afrika, Israel, Sør-Korea og Taiwan.

I 1990 ble flerpartistyre innført, med sterk maktkamp etter valget i 1991, noe som førte til at mye av samfunnslivet for en periode ble delvis lammet. I 2002 gjennomlevde Madagaskar sin alvorligste konstitusjonelle krise siden selvstendigheten, med frykt for at statsdannelsen skulle rakne. Begge politiske kriser hadde negativ effekt på landets økonomiske utvikling. I tillegg rammes landet jevnlig av uvær.

Primærnæringer

Primærnæringene bidro med 24,0 av landets BNP i 2017.

Landbruk

Madagaskar er fremfor alt et jordbruksland. Bare cirka fem prosent av øyas areal er åkerland, mens rundt 58 prosent er beitemarker.

I høylandet utgjør kunstig vannede arealer over halvparten av den dyrkede jorden. Jordbruket drives i hovedsak etter gamle metoder, og størstedelen av bøndene driver tradisjonell risdyrking, ofte i terrasser i høylandet. Om lag halvparten av det dyrkede arealet er tilplantet med ris, og Madagaskar – som har et høyere gjennomsnittlig risforbruk enn noe annet land – er normalt selvforsynt med denne varen. Ris dyrkes til dels i monokultur, men også med maniok og mais. Sekundære risområder er kystsletta i øst og deltaområdene i vest. Flere sykloner de senere år har gjort stor skade på rismarkene, og har i enkelte år nødvendiggjort import.

Andre matvarer for lokalt konsum inkluderer mais, kassava, frukt og søtpoteter. Det er også en betydelig dyrking av tobakk, samt noe produksjon av bomull, kokosnøtter, kakao og bønner. Også eksportproduksjonen kommer gjerne fra småbruk: i øst dyrkes kaffe (robusta), i vest peanøtter, i nord vanilje og kryddernellik. På større plantasjer i øst dyrkes sukkerrør og sisal. Disse ble i 1970-årene delvis omdannet til kooperativer (fokonolama).

Med en produksjon på 2900 tonn er Madagaskar verdens største produsent av vanilje (2019). Produksjonen av kryddernellik er også betydelig, men er sunket etter 2000. Det samme gjelder kanel og pepper. Madagaskar produserer også noe ylang-ylang og geranium, hvis oljer brukes i parfymeindustrien.

Den store husdyrbestanden (især i vest) gir liten avkastning, og holdes ofte av prestisje- eller av rituelle grunner. Det er store bestander av kveg, gris, sauer, geiter og fugl. Norsk misjon og utviklingsbistand har bidratt til utvikling av landbruket, blant annet gjennom å drive en landbruksskole i Antsirabe.

Skog dekker 21,6 prosent av Madagaskars areal (2011), men skogsdriften spiller liten rolle økonomisk, selv om det eksporteres en del raffiabast. Trekull er imidlertid landets viktigste brenselskilde. For stor avvirkning og avsviing har mange steder ført til jorderosjon. Fra slutten av 1980-årene er det iverksatt nye tiltak for å verne om de gjenværende skogene på Madagaskar, som huser et unikt plante- og dyreliv – som også er grunnlag for en ekspanderende turistindustri. Organisert tyvhogging av rosentrær er et stort problem.

Fiske

Øystaten Madagaskar har i liten grad utviklet et havfiske som har et betydelig potensial, ikke minst i øst. Mye av fisket skjer fortsatt med tradisjonelle metoder og små båter, men en industrialisering har i de senere år funnet sted, med bistand blant annet fra Frankrike og Japan. Den viktigste delen av havfisket er reker og tunfisk. Det fanges også hummer. I 2018 utgjorde den samlete havfangsten 134 895 tonn, mens oppdrettsnæringens produksjon var 7431 tonn.

Bergverk og energi

Madagaskar har kjente forekomster av en rekke metaller, men vesentlig i en mengde og med en kvalitet som hindrer kommersiell utnytting. Det utvinnes noe glimmer i sør ved Tôlanaro og krom ved Andriamena, samt grafitt og noe halvedelstener, som alle eksporteres, og det foregår en viss gullutvinning, ikke minst illegalt. Ilmenitt er påvist i sørøst, hvor det er store forekomster av titan. Til andre påviste mineraler hører jernmalm, kull, nikkel, kobolt, kopper, bauxitt og bly. Utvinning av enkelte forekomster vil komme i konflikt med Madagaskars vernede naturområder.

Madagaskar har et betydelig vannkraftpotensial, som er anslått til 7 800 megawatt (MW). Imidlertid var bare 350 MW av dette potensialet bygd ut i 2014. Landets sju vannkraftverk dekker rundt tre femtedeler av landets kraftproduksjon. Den resterende kraften produseres av kullfyrte varmekraftverk og dieseldrevne generatorer, som til sammen utgjør 150 MW.

Per innbygger er årsforbruket av elektrisk energi beregnet til 48,5 kilowatt timer (kWh), som er blant de laveste i verden. På landsbygda er det bare fire prosent av befolkningen som har tilgang til elektrisitet, mens andelen for landet som helhet er 15 prosent.

Brenselsved og kull står for fire femtedeler av landets samlede energiforbruk. Leting etter olje har pågått i flere perioder etter andre verdenskrig, og det ble påvist forekomster av både råolje og naturgass i 2005, men ingen kommersielt drivverdige funn. Letingen har vært konsentrert om Morondava-bassenget utenfor vestkysten, der det norske selskapet TGS-NOPEC Geophysical Company i 2005 startet nye seismiske kartlegginger.

Industri

Industrien bidro med 19,5 prosent av BNP i 2017. Madagaskar har en lite utviklet industrisektor, selv om landet var et av de første i Afrika som etablerte industriforetak. Industrien består vesentlig av næringsmiddelforetak, knyttet til foredling av landbruksprodukter, og er for en stor del lokalisert i og ved Antananarivo. Sementproduksjon skjer i Mahajanga og Toamasina, samt fra 2001 ved Antananarivo. Det produseres også en del trevarer og jordbruksredskaper. Produksjon av tekstiler, papir og såpe er tradisjonelt viktig; det samme er bryggerinæringen.

I eksportproduksjonssonene er det investert kapital særlig fra Sør-Asia og Mauritius, samt Frankrike, og for en stor del i tekstilindustri. Denne vokste i 1990-årene, og fikk et særlig oppsving da Madagaskar fikk fordelaktig adgang til USA-markedet.

Tjenesteytende næringer

De tjenesteytende næringer som blant annet omfatter varehandel og finansvirksomhet, bidro med 56,4 prosent av BNP i 2017. I 2019 besøkte 486 000 turister Madagaskar, mot 380 000 turister i 2018.

Samferdsel

Madagaskar har et forholdsvis svakt utbygd samferdselsnett, og det fjellendte landskapet og de store skogene har hindret effektiv utbygging av transportnettet, som dertil rammes av sykloner. Et smalsporet jernbanenett forbinder havnebyen Toamasina med Antananarivo og Antsirabe, og Manakara på sørøstkysten med Fianarantsoa. Jernbanenettet er på totalt 836 kilometer (2018). Veinettet har en samlet lengde på 31 640 kilometer (2018), og omfatter blant annet hovedveien fra Antsiranana helt i nord gjennom det sentrale høylandet til Toliara på sørvestkysten og Tôlanaro i sør.

Lufttrafikken spiller en relativt betydelig rolle i øyas samferdsel. Det er 83 flyplasser (2013). En internasjonal lufthavn finnes ved Antananarivo. Av de 18 havnene er Toamasina på østkysten, som håndterer to tredjedeler av godsmengden, og Mahajanga på nordvestkysten viktigst.

Utenrikshandel

Madagaskars eksport utgjorde 5272 millioner amerikanske dollar i 2019, mens importen beløp seg til 5855 millioner amerikanske dollar. Landet hadde med dette underskudd på handelsbalansen på 583 millioner amerikanske dollar.

I 2019 hadde Guinea-Bissau størst eksport til følgende land: USA (19 prosent), Frankrike (18 prosent), De forente arabiske emirater (sju prosent), Kina og Japan (begge seks prosent) og Tyskland og India (begge fem prosent). Jordbruksprodukter står for rundt 80 prosent av Madagaskars eksportinntekter med kaffe (hovedsakelig robusta), vanilje og reker som de viktigste varene. Dyr og kjøtt eksporteres til det afrikanske fastlandet, Golfstatene og andre øyer i Indiahavet. I 2019 hadde Madagaskar størst import fra følgende fem land: Kina (24 prosent), Frankrike (elleve prosent). De forente arabiske emirater (ni prosent), India (sju prosent) og Saudi-Arabia (fem prosent). De viktigste importvarene er raffinerte oljeprodukter, ris, biler og medisiner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg