Madagaskar har et estimert folketall på 22 925 000 (Verdensbanken 2013). Den årlige befolkningstilveksten  2,8%. Forventet levealder ved fødsel er beregnet til 65,8 år for kvinner og 62,8 år for menn. De høye fødselstallene (34,9 ‰) gir en «ung» befolkning; hele 42,4 % er under 15 år. FN-data for 2003 anslår at ca. 2 % av den voksne befolkningen lever med HIV/AIDS. I 2013 har Verdensbanken nedjustert dette tallet til 0,4 %.

Befolkningen består nesten i sin helhet av madagassere (malagassere), som er av blandet indonesisk og afrikansk herkomst, og er oppdelt i omkring 20 etniske grupper eller stammer. Merina-folket utgjør 25 % av befolkningen, og lever i området rundt Antananarivo. Av de andre etniske gruppene kan nevnes betsimisaraka i den nordøstlige del av landet, betsileo på høydeplatået rundt Fianarantsoa, tsimihety i nord og antanandroy i sør. Langs vestkysten bor sakalavafolket. Dessuten finnes små grupper av europeere (hovedsakelig franskmenn), komorere, indere og kinesere.

Madagaskar har 39,4 innbyggere per km2 (2013). Den største befolkningstettheten finnes langs østkysten og omkring byeneAntananarivo, Antsirabe og Fianarantsoa i det sentrale høylandet. Siden 1974 har myndighetene forsøkt å spre bosetningen fra de ofte overbefolkede jordbruksdistriktene i høylandet til mer tynt bosatte områder i vest. Selv om de fleste madagassere lever på landsbygda, vokser byene i størrelse, og ca. 1/4 av øyas befolkning er bosatt i byer. Største by er hovedstaden Antananarivo.

Om lag halvparten av befolkningen er tilhengere av den tradisjonelle madagassiske religionen, der kulten av forfedrene spiller en viktig rolle. Ca. 43 % er kristne, hvorav drøyt halvparten er katolske, resten er protestanter. 7 % er muslimer, vesentlig innflyttere fra Komorene.

Norsk misjon har vært virksom på Madagaskar siden 1867 (Det Norske Misjonsselskap), og et stort antall norske misjonærer har gjort tjeneste på Madagaskar, blant dem Christian D. Borchgrevink, som grunnla legeutdannelsen i landet, samt Lars N. Dahle, Fridtjov S. Birkeli og Otto Chr. Dahl, som alle har ytet viktige bidrag til Madagaskars religions-, kultur- og språkhistorie. Særlig innen sykepleie og skolearbeid ble det gjort en stor innsats av kvinnelige misjonærer, blant dem Marie Føreid, som gjorde et banebrytende arbeid for pleien av spedalske. Den gassisk-lutherske kirken ble grunnlagt i 1950, selvstendig fra 1975.

Offisielle språk er fransk og madagassisk (malgassisk, gassisk, malgache). Madagassisk hører til de indonesiske språk i den austronesiske språkfamilien, nærmest beslektet med maanjan på Borneo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.