Madagaskar er verdens fjerde største øy, og er skilt fra østkysten av Afrika ved den over 400 km brede Mosambikkanalen. Øya ligger mellom 12° og 25° 40ʹ s.br. og mellom 43° 10ʹ og 50° 30ʹ ø.l. Største lengde nord–sør er 1600 km, og største bredde øst–vest ca. 580 km. Med enkelte små naboøyer (Nossi-Bé, 293 km2; Sainte-Marie, 165 km2) utgjør den republikken Madagaskar.

Geologisk hører Madagaskar sammen med Øst-Afrika og det indiske subkontinent. Øya er en del av det gamle kontinentet Gondwanaland, og består vesentlig av krystallinske grunnfjellsbergarter (særlig gneis og granitt) som, antakelig i kritt, hevet seg i øst og sank i vest. Fra perm til trias er det avsatt en rekke sedimentlag: kalkstein, skifer og sandstein. Det sentrale høylandet, som går i retning nordøst-sørvest med en gjennomsnittshøyde på 1200 moh., omfatter opphøyde fjellrygger og massiver av hard kvarts og granitt. Relieffet er voldsomt, og høylandet er gjennomskåret av dype, canyon-lignende daler.

I øst ligger vannskillet nær kysten, slik at østskråningen er bratt, mens vestskråningen er slak, med en rekke platåtrinn. De høyeste fjellmassivene er vulkanske: Tsaratanana i nord med Maromokotro (2876 moh.), øyas høyeste fjelltopp, Ankaratra med Tsiafajavona (2643 moh.) nær Antananarivo, og Andringitra med Pic Boby (2658 moh.) i sør. Østkysten er en ganske rettlinjet utjevningskyst med mange laguner; innenfor ligger en smal, sumpig kystslette. Vestkysten har preg av senkningskyst med en rekke bukter og elvemunninger. Bare elvene som renner mot vest, har særlig lengde, viktigst er Betsiboka og Mangoky.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.