Madagaskars geografi

Geologisk hører Madagaskar sammen med Øst-Afrika og det indiske subkontinent. Øya er en del av det gamle kontinentet Gondwanaland, og består vesentlig av krystallinske grunnfjellsbergarter (særlig gneis og granitt) som, antakelig i kritt-tiden, hevet seg i øst og sank i vest.

Fra perm- til triastiden er det avsatt en rekke sedimentlag: kalkstein, skifer og sandstein. På vestkysten naturreservatet Tsingy de Bemaraha, som i 1990 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste. Her lever blant annet flere arter av lemurer. Landskapet karakteriseres av steile canyoner, kalksteinsskoger og bratte klipper fra 150 til 700 meter over havet.

Det sentrale høylandet, som går i retning nordøst-sørvest med en gjennomsnittshøyde på 1200 meter over havet, omfatter opphøyde fjellrygger og massiver av hard kvarts og granitt. Relieffet er voldsomt, og høylandet er gjennomskåret av dype, canyon-lignende daler.

I øst ligger vannskillet nær kysten, slik at østskråningen er bratt, mens vestskråningen er slak, med en rekke platåtrinn. De høyeste fjellmassivene er vulkanske: Tsaratanana i nord med Maromokotro (2876 meter over havet), øyas høyeste fjelltopp, Ankaratra med Tsiafajavona (2643 meter over havet) nær byen Antananarivo, og Andringitra med Pic Boby (2658 meter over havet) i sør. Østkysten er en ganske rettlinjet utjevningskyst med mange laguner; innenfor ligger en smal, sumpig kystslette. Vestkysten har preg av senkningskyst med en rekke bukter og elvemunninger. Bare elvene som renner mot vest har særlig lengde, viktigst er Betsiboka og Mangoky.

• Madagaskar
• Tsingy de Bemaraha
• Øst-Afrika
• verdens største øyer