Madagaskars politiske system

Artikkelstart

Madagaskar er en enhetsstatlig republikk. Statsoverhodet er en president som velges hvert femte år og kan gjenvelges to ganger. Den lovgivende forsamlingen består av to kamre, et senat og en nasjonalforsamling. De politiske partiene er løse koalisjoner.

Grunnlov, president og nasjonalforsamling

Etter forfatningen av 1992, senest endret i 1998, er Madagaskar en enhetsstatlig og i prinsippet demokratisk republikk. Presidenten velges i allmenne valg for fem år og kan gjenvelges to ganger. Den lovgivende forsamlingen har to kamre, et senat og en nasjonalforsamling. Nasjonalforsamlingen er det viktige kammeret, som statsministeren utgår fra og regjeringen er ansvarlig overfor. Nasjonalforsamlingen er valgt i allmenne valg og har 160 medlemmer, valgt for fire år. Mandatene fordeles etter forholdstallsprinsippet. Senatet har 100 medlemmer og velges for fire år. To tredjedeler av senatets medlemmer velges av et valgkollegium bestående av representanter valgt fra provinsene, mens én tredjedel utpekes av presidenten.

Politiske partier

Partisystemet er oppsplittet, selv om ett parti, presidentens, er klart størst. Partiene er løse koalisjoner. Politikken er preget av personer og personlig rivalisering. Motsetningene mellom kystfolk og folk i de høyereliggende platå-områdene, og en stadig dragkamp mellom de som vil sentralisere makten og de som vil ha et føderalt system, bidrar til den politiske labilitet. En svak og sårbar økonomi påvirker også styrets stabilitet.

Administrativ inndeling

Madagaskar er etter forfatningen delt inn i seks provinser. I prinsippet har landet beveget seg i føderal retning, men de lokalt valgte guvernørene ble i 2002 erstattet med regjeringsutnevnte guvernører som følge av den politiske krisen i landet. Landet er videre inndelt i 22 regioner og disse igjen i kommuner.

Rettsvesen

Rettsvesenet er preget av fransk rett og tradisjonell lovgivning. Det omfatter blant annet en forfatningsdomstol, en høyesterett, en appellrett og førsteinstansretter (primært for sivil-, handels- og sosialrettslige saker); dertil kommer ordinære strafferettsdomstoler, spesielle strafferettsdomstoler (blant annet angående kveg) og økonomiske domstoler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg