Flere sider av madagassisk kultur viser større slektskap med Asia, spesielt Sørøst-Asia, enn med Afrika. Madagaskars mange ulike kulturimpulser viser seg i kunsten. Arkitekturen er rettlinjet, og har ingen afrikanske runde hus. Vevekunsten derimot, viser impulser fra flere forskjellige hold, både asiatisk og afrikansk. Treskulpturer viser slektskap med østafrikansk kultur.

Den første moskeen fra 1200-tallet viser kontakt med bystatene langs den østafrikanske kyst. Gjennom utstrakt handel mottok Madagaskar både kinesisk keramikk og boller fra Midtøsten. Selv om islam ikke fikk virke uavbrutt gjennom århundrene, viser kunsten innflytelse fra arabisk kultur. Europeisk påvirkning spilte også en viktig rolle i madagassisk kultur etter 1500, da portugiserne kom til øya.

Misjonen spilte en avgjørende rolle fra 1800-tallet. Malerier med motiver fra madagassisk liv var populære på begynnelsen av 1900-tallet, og ble ofte solgt til inntekt for misjonsvirksomheten.

Særlig typisk for madagassisk skulptur er støtter eller obelisker i stein og tre (kenotafer) og pæler i tre (aloalo) som er knyttet til gravkunsten. Aloalo er først og fremst knyttet til mahafalyfolket og er pæleskulpturer med figurative fremstillinger av dyr, fugler, mennesker; i nyere tid også med fremstillinger av syklister, fly med mer. De er vanligvis plassert på selve gravstedet.

Kenotafene (vatolahy) derimot er minnestøtter over avdøde plassert ved veier eller andre offentlige steder, og er særlig knyttet til antandroyfolket. Obeliskene kunne ha malte motiver knyttet til avdødes liv, eller være udekorerte. Kenotafene er også laget i et spesielt hardt treslag, og kan være svært monumentale. Sidene er ofte dekorerte med abstrakte motiver, men har også fremstillinger av dyr.

Fargerike gravkleder i silke ble vevd av merina-, betsileo- og barafolket. Sakalavafolket lager ikat-fargede tekstiler med figurfremstillinger og geometriske mønstre i brunt, grønt og naturfarger. Fargerike merinatekstiler i silke ble svært populære blant europeere tidlig på 1900-tallet. Mange av disse finnes nå i museer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.