nynorsk

Nynorsk, fra 1929 offisiell betegnelse på den ene av Norges to målformer av norsk, tidligere kalt landsmål. Nynorsk er formelt likestilt med bokmål (lov om målbruk i offentlig tjeneste av 1980).

Historikk

Da Ivar Aasen på grunnlag av dialektene utformet sitt norske skriftspråk, landsmål, midt på 1800-tallet, ble nynorsk først brukt om norske innslag i samtidens språk i det hele, og samtidig i motsetning til gammelnorsk, f.eks. av A. O. Vinje tidlig i 1860-årene og Arne Garborg i 1870-årene (i boken Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse, 1877). Aasens skriftspråk ble foruten landsmål også kalt «det norske folkesprog». Men i løpet av 1880- og 1890-årene tok bl.a. Garborg og Rasmus Flo nynorsk i bruk om landsmålet. Sitt rettskrivningsforslag fra 1899 kalte de først «Framlegg til skrivereglar for nynorsken i skularne», men endret det til «landsmaale».

Se for øvrig norsk (språkhistorie).

I norsk språkhistorie er nynorsk også betegnelse for perioden etter ca. 1525, til forskjell fra norrønt (ca. 700 – ca. 1350) og mellomnorsk (ca. 1350 – ca. 1525).

Institusjoner

Viktige institusjoner for nynorsken er bl.a. Noregs Mållag, Det Norske Samlaget, Det Norske Teatret, Nynorsk kultursentrum, Dei Nynorske Festspela, Ivar Aasen-tunet og Nynorsk Pressekontor. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (Nynorsksenteret) ble etablert 2005 og skal være et ressurssenter for nynorsk i grunnopplæringen.

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 1 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Norsk språk og språkhistorie

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.