Tore Ørjasæter, født i Skjåk, norsk forfatter. Debuterte 1908 med diktsamlingen Ættararv. I 1909 kom I dalom, og i 1913 Gudbrand Langleite, første del av en episk-lyrisk trilogi, fortsatt med Brumillom (1920) og Skuggen (1927). Den utkom omarbeidet 1941 under fellestittelen Gudbrand Langleite, og omfatter en hel livsskildring, forteller om arbeidet på en gård, om brytningen mellom gammel og ny tid i bygdesamfunnet, men det sentrale i verket er mennesket. I prosafortellingen Fararen (1922) skildrer Ørjasæter sin egen livshistorie som kommentar til de første deler av trilogien. Manns kvæde (1915) tar opp mannens forhold til kvinnen, Skiringsgangen (1925) er mystisk-religiøst grublende.

Elvesong (1932) regnes som Ørjasæters mest helstøpte diktsamling; fine lyriske verdier har også Livet skal vinne (1939), Livsens tre (1945) og Klårhaust (1963). Ørjasæter utgav en satirisk roman, Uppheimen på Sandnes (1933), reiseskildringen Jonsokbrev (1936) og flere skuespill: Jo Gjende (1917), Anne på Torp (1930), Christophoros (1948) og Den lange bryllaupsreisa (1949). Både som lyriker og dramatiker regnes Ørjasæter blant våre fremste. Hans diktning preges av intens og kompromissløs søking etter sannheten om tilværelsens grunnproblemer og bærer bud om en dyrekjøpt tro på at «Livet skal vinnes um verdi øydest». Kunstnerlønn fra 1929; Doblougprisen 1952. I en årrekke medlem av Det litterære råd i Den norske Forfatterforening. Til hans 60-årsdag kom et utvalg av hans lyrikk Viljen og lagnaden med forord av Sigrid Undset, 1966 Den lange leid, et utvalg av Leif Mæhle og med forord av ham.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.