Per Sivle

Per Sivle var en norsk forfatter.

Sivle vokste opp på Vossestrand. Omkring 1875 reiste han til Oslo for å lese til artium og studere, men stadig hodepine hindret ham i lesningen. Han debuterte i 1878 med diktsamlingen En Digters Drøm. I 1883–1885 var han redaktør for Buskeruds Amtstidende i Drammen, og i 1887–1891 var han redaktør av Kristianiaposten. Han tok del i den politiske kampen på Johan Sverdrups side, og skrev en rekke formfullendte dikt med sterk nasjonal, og ofte også sosial, appell: Noreg. Nationale Dikt (1894), Bersøglis- og andre Viser (1895), Skaldemaal (1896) og Olavskvæde (1901).

I 1891 gav han ut romanen Streik, bygd på egne opplevelser under trelastarbeiderstreiken i Drammen i 1881, og en roman som klart taler arbeiderklassens sak. Stor popularitet vant han for sine Sogor (1887), Vossa-Stubba (1887), Nye Vossa-stubbar (1894) og Sivle-Stubbar (1895). Saftig humor og klar karakteristikk særpreger fortellingene på vossamålet. Han fikk statlig forfatterstipend i 1902–1904.

Sivle var en av de fremste talsmenn for den nasjonale selvstendighetsviljen i årene frem mot unionsoppløsningen i 1905, men med de vanskelige kår han hadde, og på grunn av en stadig kamp mot sykdom og tungsinn, kom hans rike evner aldri til full utfoldelse, og han tok til slutt sitt eget liv.

Utgaver: Samlede skrifter (3 bind, 1909–1910), Skrifter (utvalg, 1957, ny, revidert utgave 1977), Dikt i samling (1978).