Olav Aukrust

Anon. begrenset

Olav Aukrust, født i Lom, norsk forfatter. Etter lærerskole (1903–06) og artium (1907) virket han som lærer til 1917, de siste årene som folkehøgskolestyrer i Gausdal og Dovre. Senere bosatt på farsgården i Lom. Aukrust studerte språk, litteratur og filosofi, også på utenlandsreiser. Fra 1908 av lot han trykke enkelte dikt, blant dem Norrønasongen. Diktsamlingen Himmelvarden vakte likevel sensasjon da den kom i 1916. En fullmoden formens mester, en nasjonal og religiøs forkynner åpenbarte seg i dette mektige, noe uklare diktverket. For Aukrust gikk det religiøse og nasjonale sammen i en høyere enhet, og ut fra dette formet han sitt syn på vårt folks oppgave i verden, dets kall. Det nasjonale og lokalnorske er særlig fremtredende i Hamar i hellom (1926), som gir et sterkt fasettert bilde av livet i en norsk bygd (programdiktet Emne ble senere utgitt særskilt). Solrenning, av mange regnet som Aukrusts hovedverk, utkom posthumt i 1930 og utdyper og avklarer tankene og synene i Himmelvarden, mens flere av diktene i Norske terningar (utg. 1931) knytter seg nærmest til Hamar i hellom. En rekke etterlatte dikt, artikler, taler og brev ble utgitt 1965 under tittelen Skaldespor.

Aukrust er en av Norges store diktere, en usedvanlig rik begavelse. Hans diktning spenner over veldige motsetninger, og formelt og språklig var han en nyskaper. Også som kjenner og samler av folkekunst har Aukrust gjort en betydelig innsats. Hans bauta, utformet av Dyre Vaa, er reist i Lom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.